Hvis noe er systemisk, så er det Sverige. Svenskene har bygget et system som vil ødelegge landet. Det er bare et spørsmål om tid. 17-åringen som er pågrepet for drapet på politimannen Andreas Danman (33), forsøkte å drepe noen på en trikk da han var 15 år gammel. På grunn av alderen ble han plassert i lukket ungdomsanstalt i ett år.
Det svenske rettsvesenet behandler kriminelle innvandrere med silkehansker. Det er disse attentatmennene retten er opptatt av å beskytte. Deres rettigheter går foran samfunnets sikkerhet. Så lenge denne prioriteringen består, vil likvideringene fortsette.
Ifølge Samnytt heter den mistenkte Sakariye Ali Ahmed (17), og han har allerede et langt rulleblad. Å behandle slike som ham som mindreårige, er meningsløst og en hån mot menneskene de forbryter seg mot. Men det later ikke til at det svenske rettsvesenet er i stand til å ta dette inn over seg. En stor del av den svenske eliten er hinsides pedagogisk rekkevidde, for å bruke et dansk uttrykk. Erfaring preller av som vann på gåsa. Det vil bli verre, og svenske myndigheter er en del av problemet. Inntil de endrer innstilling, vil Sverige fortsette å synke.
Andreas Danmans død er langt mer tragisk enn det isolerte drapet. Det er noe håpløst over det hele. Hvor mange vil fortsette som politi innenfor et slikt system?
Hans kolleger gav ham hjertemassage på stedet. De råbte: Hold ud, hold ud. Men forgæves. Den unge betjent døde.
Han efterlader sig en gravid kæreste og en sønderknust familie.
USA har havnet i samme baklekse som Sverige: Politiet er på defensiven fordi BLM støttet av mediene og Demokratene krever defund the police og reimagine police work. Politifolk slutter i hundretall, og drapstallene skyter i været.
Borgermestre som Lori Lightfoot i Chicago og Bill de Blasio i New York er katastrofale for sine storbyer. Men de nekter å skifte kurs. Akkurat som Stefan Löfven.
BLM-ideologien ble en legitimering av de kriminelle ungdommene.
Enhver som har støtt på disse ungdommene – og det finnes mange av dem også i Oslo –, vet at de ikke kan gå løs. Når de har overskredet så mange grenser som Sakariye Ali Ahmed, er det bare én løsning: å sperre dem inne for lang tid, helt til det er merkbar forandring. Ifølge Jordan Peterson er det først mot slutten av tyveårene at de roer seg. Man vet en del om asosial og psykopatisk opptreden, men det kommer ikke til anvendelse når det gjelder innvandrere.
I slutet av mars förra året skrev Samnytt om Ahmeds brottslighet. Det handlade om ett mordförsök den 13 november 2019 då Ahmed, vid tillfället 15 år, högg ned en man på en spårvagn i Göteborg. Ahmed dömdes för försök till mord och tingsrätten ansåg att ungdomgsvård i ett år var en tillräcklig påföljd med hänsyn till hans unga ålder.
Domstolen gjorde distinksjoner som fra et rettsbevissthetsperspektiv virker meningsløse: Den skiller mellom likegyldighetshensikt og målhensikt. Domstolen tror ikke Ahmed hadde til hensikt å drepe, han var heller uten styring og ikke klar over hvor farlig det er å kjøre kniven i halsen på noen.
Knivhugget måste varit kraftigt med hänsyn till den 6 cm djupa sårskadan. Med hänsyn till knivhuggets kraft och placering måste Sakariye Ahmed, även om han bara var 15 år, varit medveten om att det fanns en risk att [Henrik] skulle dö av hugget.
Även med denna insikt har han utfört hugget och siktat på halsen och han måste därför anses varit likgiltig inför den uteblivna effekten dödlig utgång. Det har därmed förelegat ett så kallat likgiltighetsuppsåt. (hensikt)
Når man leser rettsreferater fra Sverige, er det så man lurer på om dommere og statsadvokater er riktig vel bevart. Det virker ikke som de ser at de har å gjøre med unge mennesker som ikke bryr seg om menneskeliv. Det er likegyldig for dem om de dreper. Men domstolen får det til å være mindre alvorlig enn om de drepte med overlegg. Dét er total skivebom.
Expressen har brakt i erfaring at Ahmed forsøkte å drepe samme person som han angrep på trikken for to år siden. I stedet traff han politimannen. Han hadde altså «avsikt», samtidig som han var helt likegyldig overfor selve drapshandlingen. Det virker ikke som det synker inn hos domstolen hva de står overfor.
Det er synd på svenskene.