Geir Furuseth 
Janssen-vaksinen er ikke anbefalt brukt i Norge, på grunn av faren for bivirkninger, men likevel skal Norge nå være med og finansiere lokal produksjon av 400 millioner Janssen-vaksiner i Sør-Afrika. Det smaker av dobbeltmoral og forakt for en ærlig og upolitisert legevitenskap, om den lenger finnes.
Vaksinen ble i mai satt på pause i Norge, etter flere tilfeller der vaksinerte fikk blodpropp og lavt antall blodplater. Etter at den har vært tilgjengelig for frivillige i vel to uker, har Folkehelseinstituttet (FHI) sendt ut 4790 doser. Mindre enn 800 er satt.
Likevel vil Norge nå altså bidra til lokal produksjon av 400 millioner doser i Afrika, melder NRK og NTB:
Det vil være nok til å vaksinere nær en tredel av Afrikas befolkning. Under 2 prosent av Afrikas 1,3 milliarder innbyggere er så langt vaksinert.
Nå går Norfund, som er den norske statens investeringsfond for utviklingsland, inn med 65 millioner kroner for å støtte produksjon av Janssen-vaksinen i Sør-Afrika.
Direktør Tellef Thorleifsson i Norfund sier til NRK at han har stor tro på at investeringene i sørafrikansk vaksineproduksjon vil føre til at kontinentet blir mer selvforsynt.
– Vi er en investor, ikke en bistandsorganisasjon. Dette er et lån, ikke en gave. Men her venter vi en relativt lav avkastning, sier Norfund-direktør Thorleifsson til NRK.
Han kan ikke love at alle vaksinene vil være gratis for Afrikas forbrukere, men sier at «det er dét det legges opp til». (NTB)
− Jeg er redd for at noen kan dø
Så sent som 11. juni i år advarte FHI-direktør Camilla Stoltenberg mot bruk av vaksinen i Norge.
– At man tar en vaksine med så tydelig risiko for dødelige bivirkninger, er uvanlig, sier FHI-direktøren og sikter til at det nå åpnes for bruk av Janssen-vaksinen utenfor vaksinasjonsprogrammet.
Vaksinen ble i mai satt på pause i Norge, etter flere tilfeller der vaksinerte har fått blodpropper og lavt antall blodplater. Til VG sier Stoltenberg at hun frykter både blodpropp-tilfeller og dødsfall. (NTB/Document)
Kart over utbredelsen av Covid-19 i Afrika. Skjermdump: http://covid-19-africa.sen.ovh/
Ifølge Worldometers statistikk har Afrika hatt vel 5,5 millioner smittetilfeller. Pr 29. juni var antall døde 143.360. Som kartet viser, er smitten mest utbredt i det nordlige og sørlige Afrika.
Vel er Afrika uveisomt, lite utviklet, færre mennesker reiser til Afrika, og testingen i mange land er minimal i forhold til andre verdensdeler, men likevel er det absolutt grunn til å stille spørsmål ved hvorfor 42 av i alt 56 afrikanske land har færre døde per million innbyggere enn for eksempel Norge.
Malaria-trusselen
Ifølge WHO har Afrika mer enn 94 % av verdens malariatilfeller. I 2019 var det registrert 229 millioner malariasmittede i verden, med mer enn 409.000 døde. Dette er ingen ny og ukjent sykdom, malariamyggen er ikke utviklet i et kinesisk laboratorium, og i mer enn hundre år har vestlige besøkende til Afrika blitt anbefalt å ta kinin eller en malaria-profylakse.
FHI har flere sider om hvilke midler som anbefales. Blant disse legemidlene finnes Hydroksyklorokinsulfat (Plaquenil®). Det vil si det samme preparatet som president Donald Trump entusiastisk anbefalte for vel et år siden, som så fikk det tidligere så velrenommerte tidsskriftet Lancet til å kaste seg inn i politiseringen av medisinen:
Den 22. mai (2020) offentliggjorde Lancet det som foregav å være en fagfellevurdert studie, som tilsynelatende påviste at bruk av hydroksyklorokin hos koronapasienter medførte høyere dødelighet på grunn av hjerteproblemer. Undersøkelser som ble gjennomført av den britiske avisen The Guardian, viste ikke lenge etterpå at datagrunnlaget, skaffet til veie av et komplett useriøst selskap der en tidligere pornoskuespillerinne stod sentralt, var forfalsket. En så stor fadese for et fagtidsskrift er svært pinlig. (Altfor mange vitenskapsfolk er rede til å oppgi sannheten når det passer. Document, 3.6.21)
Men afrikanske leger og vitenskapsfolk har ikke gitt opp å søke etter sannheten. Derfor startet de sist høst, etter initiativ fra Ghana, en pan-afrikansk studie kalt ANTICOV, der målet var å finne ut om billige og lett tilgjengelige legemidler kunne være effektive mot det nye Kina-viruset.
What is raising some eyebrows, however, is one of the first drugs to be tested: the malaria treatment hydroxychloroquine, which several other studies have concluded is not effective in preventing or treating COVID-19. (Science)
Men de afrikanske legene var ikke alene om å se fordelene ved malariamedisin. Allerede i mars i fjor viderebrakte vi en artikkel skrevet av NTB som fortalte at norske leger skrev ut malariamedisin til familie og venner:
Dette har det blitt stille om nå. Den norske offentligheten vet ikke hvorfor, men vi i Document har fått flere tips om at norske leger som skriver ut kjente og rimelige medikamenter, malariamiddelet Plaquenil eller antparasittmiddelet Ivermectin, blir truet til å slutte med det. I og seg forståelig nok har ingen av disse legene vært villige til å stå frem. De aner nok hva det betyr å sette seg opp mot legemiddelgigantene som lever godt på av å produsere nye og dyre vaksiner, og som allerede nå snakker om behovet for en tredje og kanskje fjerde dose.
Tilbake til ANTICOV.
Mali, et land der terror utgjør en mye større fare enn malaria og korona, ble nylig med i dette programmet:
Skjermdump: DNDi.org
Her forklarer Dr. Sow hvorfor dette programmet er så viktig:
ANTICOV’s objective is to find treatments for mild to moderate cases of COVID. These are the most frequent cases we are seeing, and they are fuelling most community transmission. The number of beds in intensive care units in Mali is very limited, which means we must cure patients before their symptoms become severe. This is why this study is important. Today, when we are talking treatments or vaccines, Africa is not in a good position. It is very important that Africans and African research organizations join the global effort to conduct trials.
ANTICOVs mål er å finne behandlinger for milde til moderate tilfeller av COVID. Dette er de hyppigste tilfellene vi ser, og de gir mest mulig overføring fra samfunnet. Antall senger på intensivavdelinger i Mali er svært begrenset, noe som betyr at vi må kurere pasienter før symptomene blir alvorlige. Dette er grunnen til at denne studien er viktig. I dag, når vi snakker behandlinger eller vaksiner, er ikke Afrika i en god posisjon. Det er veldig viktig at afrikanere og afrikanske forskningsorganisasjoner blir med på det globale arbeidet med å gjennomføre forsøk. (Drugs for Neglected Diseases initiative, DNDi)
Fremfor å låne ut 65 millioner kroner til Afrika for å produsere en vaksine vi selv ikke vil bruke, burde Norge bevilget den samme summen, minst, til å styrke afrikansk forskning, som ANTICOV.
Les også:
Vi sensureres på sosiale medier, vi støttes ikke av Staten eller rike onkler. Derfor ber vi pent om at du tegner deg som abonnent for å sikre vår kamp for å få sannheten frem!
