Både for myndighetene og opposisjonen er 1. juli en merkedag for protest i gatene og myndighetsovertakelse. Protestdagen har samlet hundretusener i gatene.

De årlige protestaksjonene startet i 2003 da folk demonstrerte i raseri mot en ny sikkerhetslov. Myndighetene bøyde av og la saken død i 15 år.

Helt til sentralmakten i Beijing i fjor raskt fikk vedtatt en ny nasjonal sikkerhetslov som også gjelder i semi-autonome Hongkong. Loven trådte i kraft dagen før 1. juli i fjor.

Organisatorene bak 1. juli-protestene har ifølge AP sagt at det ikke blir noen markering i år. Tre mindre grupperinger har søkt om tillatelse til å protestere 1. juli, men alle har fått avslag.

Den nye sikkerhetsloven har sammen med covid-19-restriksjoner blitt brukt av myndighetene i Hongkong til å slå hardt ned på enhver protest.

114 mennesker har blitt pågrepet under henvisning til sikkerhetsloven. 64 av dem har blitt tiltalt, ifølge AFP.

Den første rettssaken etter sikkerhetsloven startet i forrige uke. Uten jury til stede, men med tre dommere som avgjør saken.

Hongkong og de kinesiske myndighetene mener sikkerhetsloven har ført til at stabiliteten er gjenvunnet etter at 1. juli-protestene kulminerte i de voldelige protestene i 2019.

Opposisjonen mener på sin side at sikkerhetsloven har slått hull i den juridiske brannmuren mellom Fastlands-Kina og Hongkong.

I året som har gått siden loven ble innført, har dommere i Hongkong erklært at rettssak med jury ikke er en grunnlovsfestet rettighet. Dommerne har også slått fast at det er ingen mulighet å slippe ut mot kausjon dersom du er tiltalt etter sikkerhetsloven.

– Det er som å bli invadert av en fremmed art, en ustoppelig sandstorm fra nord, sier en anonym forsvarsadvokat til AFP. Han er en av fire forsvarere nyhetsbyrået har snakket med, og som prosederer i pågående rettssaker etter sikkerhetslovgivningen.

Forsvarerne hevder at domstolene i Hongkong bare farer med tomprat om menneskerettigheter i rettssakene som føres etter sikkerhetslovgivningen.

– Vår juridiske uavhengighet og rettssikkerhet er som et sprukket glass. Sprekken vil vokse og til slutt knuse glasset, sier en forsvarer.

For det kinesiske kommunistpartiet er 1. juli en festdag som markerer overgangen fra britisk til kinesisk overherredømme i 1997. Med varierende styrke har 1. juli etter dette vært den årlige protestdagen.

Protestene i 2019 var spesielt harde. Hundretusener demonstrerte i protest mot en ny lov som åpnet for å sende mistenkte kriminelle til rettssaker i Fastlands-Kina. Samme dag brøt andre aksjonister seg inn og vandaliserte domstoler.

Til tross for politiets avslag på å arrangere protest i fjor, deltok tusener i marsjen mot sikkerhetsloven som da var få timer gammel. Denne 1. juli ble både bygninger satt fyr på og brostein kastet i gatene.

Flere hundre ble arrestert, blant dem de ti første som skulle bli tiltalt etter den nye sikkerhetsloven.

Ifølge AFP har Kina tatt over jurisdiksjonen i enkelte saker og lar for første gang agenter operere fritt i Hongkong. Den nye loven fjerner muligheten for kausjon. Isteden må tiltalte bevise overfor dommerne at de ikke utgjør en sikkerhetsrisiko.

Domstolene i Hongkong blir utsatt for et steinhardt press fra den kinesiske sentralmakten. Ikke alle er kritiske til deres handlinger. Jussprofessor Simon Young fra Hongkong University mener det var en «klok strategisk beslutning» å opprettholde juridisk uavhengighet fra Kina.

– Domstolene opprettholder rettssikkerheten i skyggen av en kjempe. Den kinesiske kjempen ser ut til å være tilfreds nå, skrev Young i en analyse i mars.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.