USA, Storbritannia og Irland ber FNs sikkerhetsråd samle seg til et møte om Tigray, etter meldinger om våpenhvile i den blodige konflikten i Etiopia.
FN har flere ganger behandlet konflikten, og generalsekretær António Guterres sa mandag at han hadde snakket med Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali, og fått løfter om at våpenhvilen skal overholdes.
Dersom USA og de to andre medlemmene av sikkerhetsrådet får det som de vil, skal saken behandles på øverste nivå i FN fredag. Også Norge sitter i sikkerhetsrådet.
Både Etiopias myndigheter, under ledelse av fredsprisvinner Abiy Ahmed Ali, og motparten i Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) er blitt anklaget for krigsforbrytelser i den blodige borgerkrigen som startet i november.
Mandag feires det i Mekele, regionhovedstaden i Tigray, etter at den midlertidige regionsstyremakten som ble innsatt etter at Etiopia tok kontroll over området har flyktet, og Etiopia godtatt en våpenhvile.
TPLF, som tidligere styrte hele Etiopia, skriver i en uttalelse at den lovlig valgte regionsstyremakten nå er tilbake, og omtaler det som en slående seier, men advarer mot fortsatt uro.
TPLF nevner ikke våpenhvilen etiopiske myndigheter sier de har godtatt. Derimot advarer de mot at regjeringsstyrkene trolig vil fortsette å forstyrre freden.
– De nedkjempede og flyktende styrkene til Abiy Ahmed og hans støttespillere vil trolig fortsette sine forbrytelser mot folk og dyr, og sin ødeleggelse av sivil og offentlig infrastruktur, skriver TPLF i uttalelsen, som er viderebrakt av den norske forskeren Kjetil Tronvoll på Twitter.
Reuters skriver at det var jubel i Mekele mandag og at det ble fyrt opp fyrverkeri. Ifølge etiopiske myndigheter vil våpenhvilen vare til innhøstingen i landbruket er ferdig. Det vil si til september.
Det er ikke kjent om TPLF har vært involvert i forhandlinger om våpenhvilen. TPLF-talsmann Liya Kassa sier i en lydmelding på Facebook at de vil fortsette å kjempe til alle fiender har forlatt Tigray.
Konflikten har drevet over 2 millioner mennesker på flukt, til fattige naboland og regioner. Det var frykt for at den ville utvikle seg til en regional storkonflikt.
Nabolandet Eritrea i nord sendte blant annet soldater til Tigray for å støtte Abiy Ahmed Alis styrker som rykket inn fra sør, og regionen ble avskåret fra omverden.
De etiopiske styrkene blir anklaget for å ha brutt internasjonal lov i sin tilbaketrekking fra Mekele, da de tok ned satellittutstyr i kontorene til Unicef.
– Dette bryter FNs privilegier og er et brudd på internasjonal, humanitær lov, sier Unicef-sjef Henrietta Fore i en uttalelse.
Etiopias regjering har ikke svart på henvendelser fra Reuters for å få en kommentar på anklagene.
Abiy Ahmed Ali har tidligere avvist at etiopiske styrker har begått krigsforbrytelser, og sagt at de har tatt alle hensyn for å skåne sivile.
Konflikten har tatt flere tusen liv, og senes forrige uke ble over 60 drept i luftangrep mot Togoga, nord for Mekele. Etiopiske myndigheter hevder at det kun var krigere som ble drept, men leger i regionen sier det var sivile tap.
Fakta om krigen i Tigray:
* Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) kom til makten i Etiopia da den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991.
* TPLF og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
* Abiy, som tilhører oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, anklaget TPLF for omfattende korrupsjon og overgrep og skiftet ut en rekke sivile og militære ledere.
* TPLFs ledere har siden styrt Tigray som en stat i staten, og i september trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen.
* I begynnelsen av november tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter.
* Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen. Det er ikke kjent hvor mange som ble drept i offensiven, som endte med at regjeringsstyrker tok kontroll over regionhovedstaden Mekele i desember.
* Flere TPLF-ledere er siden drept, mens andre er på frifot og truer med å føre geriljakrig mot regjeringsstyrkene.
* Flere hundre tusen er drevet på flukt, og mange har funnet veien over grensa til nabolandet Sudan.
* Eritreiske styrker har også deltatt i offensiven, og det samme har styrker fra Amhara-regionen.
* Det har kommet meldinger og rapporter om massakrer og massevoldtekter fra området.
* Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, kan både etiopiske og eritreiske styrker ha begått krigsforbrytelser i Tigray.
* Ifølge WFP sulter nå 350.000 mennesker i Tigray, og 4 millioner er avhengige av matvarehjelp.
* Mandag kunngjorde den etiopiske regjeringen at de har godtatt kravet om en øyeblikkelig, ensidig våpenhvile. Våpenhvilen vil vare til den viktige dyrkingsperioden i Tigray ender i september.
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
