Erling Marthinsen 
Verdens rikeste mann Jeff Bezos fortalte for en tid tilbake at han skal reise ut i verdensrommet 20. juli i år. Nå er det mange som uttrykker ønske om at han ikke skal returnere til Jorden.
Bezos skrev på Instagram:
Ever since I was five years old, I’ve dreamed of traveling to space. On July 20th, I will take that journey with my brother. The greatest adventure, with my best friend.
Se dette innlegget på Instagram
Hele reisen skal ta 11 minutter, ifølge NPR, hvorav fire minutter vil være over det som regnes som grensen mellom jordens atmosfære og det ytre verdensrommet. Prisen for denne meget korte reisen er 28 millionder USD.
That works out to $2.545 million per minute. Or $42,424 per second.
Han følger altså ikke helt slagordet til Amazon, selskapet som har skapt hans vanvittige rikdom:
Spend less, smile more.
Blue Origin er selskapet bak reisen, som auksjonerte bort plassen. Bezos eier selskapet, og fikk tilslaget. Hele 7600 mennesker registrerte seg som budgivere, men ingen kunne matche de finansielle musklene til verdens rikeste mann.
En privatperson startet en underskriftskampanje hvor man ber om at eieren av Amazon ikke returnerer til jordkloden. Det var i utgangspunktet ment som en spøk, og Geiger forventet ikke noe særlig respons, men nå har nesten 130.000 skrevet under på underskriftskampanjen.
I det han kaller en «petition to the proletariat», skrev Geiger:
Billionaires should not exist…on earth, or in space, but should they decide the latter, they should stay there.
Geiger utdyper i et innlegg på change.org.
Well, now that we’ve truly established that this is truly just about Jeff, it will make it that much easier to make my point…
In a country where people go bankrupt and homeless due to medical debt…
where people must choose between going hungry or purchasing lifesaving medications…
where people don’t have access to clean drinking water…
where secured housing isn’t a guarantee…
We must ask ourselves at what point is enough enough?
Det amerikanske skattesystemet (som det norske) fører til at de aller rikeste nesten ikke betaler skatt. De kompliserte reglene som er innført politisk er ikke til fordel for middelklassen, noe som får mange til å reagere.
De rike har råd til skatteadvokater som finner smutthull i skattejungelen, men vanlige folk blir flådd.
Dette bygger opp under et økende raseri over urettferdigheten, og løses ikke med høyere marginalskatt for middelklassen, men med et mer ryddig og gjennomsiktig skattesystem. Dette vil jeg komme tilbake til i en egen artikkel om skattens historie.
De superrike får ofte kritikk for manglende skatteinnbetalinger. Men det er faktisk våre politikere som må ta ansvaret for hvordan skattepolitikken utformes. Og de har ansvaret for hvordan skattemidlene anvendes.
Som Leif Östling, tidligere leder for Svensk Näringsliv (tilsvarer NHO) sa det så treffende:
– Vad fan får vi för pengarna?
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
