Få var bedre enn Arbeiderpartiets nestleder Einar Førde til å formulere treffende spissformuleringer. En gang ble han så lei av høyrøstede masekopper med svak folkelig tilslutning at han omtalte dem som «sure utgrupper».
Felles for outsidere med høy politisk pH-verdi er at de har gitt seg selv definisjonsmakt og støttes av politisk korrekte eliter og medier.
Rosenborg-trener Åge Hareide fikk føle de selvrettferdiges vrede da han torsdag på spørsmål fra pressen ga uttrykk for at han syntes Det europeiske fotballforbundet gjorde rett i å nekte EM-arenaen i München å bli lyssatt med homsebevegelsens regnbuefarger under kampen Tyskland-Ungarn.
Hareide fremholdt at han så på regnbuemarkeringer som en politisk ytring og sa han har liten sans for å blande fotball og politikk. Her har RBK-treneren mange med seg. Også Norges Fotballforbund, som på sitt ting søndag sa et rungende nei til politisk miks ved å avslå norsk boikott av fotball-VM i Qatar ved juletider neste år.
Men forbundet er mottakelig for politisk press fra alskens fariseere og sendte onsdag en protesthilsen til UEFA mot homselysforbudet. Vi trodde fotballforbundet var opptatt av fotball, men det virker ikke slik. Norges Fotballforbund er det eneste i Europa med egen toppfotballsjef – uten toppfotball. Norge er rangert som nr. 42 i verden og har ikke kvalifisert seg til sluttspill i noen internasjonal turnering på over 20 år. Det er dette fotballforbundet bør gjøre noe med og la politikk være politikk.
For det er politikk det dreier seg om. Den såkalte Pride-bevegelsen har langt mer vidløftige mål enn å beskytte de homofiles rett til å homofilere seg. Pride er en del av woke-fenomenet hvor sure utgrupper setter sakesløse mennesker i gapestokk. Folk som drives av til dels voldelige ideologier og grupper som har sin egen sannhet retter massiv fordømmelse mot de som ikke kneler og pisker seg selv offentlig. Sure grupper som hevder de arbeider mot rasisme, diskriminering av homofile og kvinneundertrykking har sett lyset – og er blitt blendet.
Frem til for noen tiår siden var det straffbart i Norge å homofilere seg. Slik er det ikke lenger. Vi har til gode å se dokumenterte eksempel på aktuell rettsstridig diskriminering av homofile i Norge. Folk har i vår tid et avslappet forhold til dette. De tenker vel som tidligere helsedirektør Torbjørn Mork ga uttrykk for om de homofile da han sa: – Jeg godtar at de er slik, men forstår dem ikke!
Kulturminister Abid Raja følte også behov for å refse Rosenborg-treneren for å være enig med UEFA. Det var nå rette ræva som feis! Abid Raja er muslim og kommer fra en kultur hvor homofile dømmes til døden. Kanskje han burde snakke mer med sine egne enn å forsterke woke-hylekoret mot Åge Hareide?
Pride har bare i det ytre med homofiles rett til å homofilere seg å gjøre. Pride er en bevegelse med samfunnsomstøtende formål. Dans, musikk og opptog i gatene er bare kamuflasje for bevegelsens dyperegående hensikter. At NRK vier en hel TV-kveld til dyrking av en totalitær bevegelse, sier alt om regjeringskanalen. Når Erna Solberg og Jonas Gahr Støre hyller og menger seg med disse totalitære kreftene, blir vi minnet om ordtaket «Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er!».
Regnbuebevegelsen står ikke for mangfold, men enfold. Alle andre skal tvinges inn en form Pride selv har skapt og bestemt. De har gitt seg enerett på sannheten og truer andres frihet til å være seg selv – og annerledes enn woke’rne.
Pride er dypest sett uttrykk for mørke og totalitære krefter.
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
