Norge har vært avhengig av dieselferger siden 1940-tallet, og etter hvert som befolkningen og trafikken har økt, har også fergetrafikken økt, med stadig større, bedre, tryggere og renere ferger. Dieseldriften er billig, forutsigbar og dønn sikker, med stort kraftoverskudd, stor rekkevidde, store sikkerhetsmarginer, høy kapasitet, lite dødtid, lang levetid, og den skaper svært høy regularitet: Nesten uansett vær og føre kan du være sikker på at fergen går, noe Distrikts-Norge er 100 % avhengig av.
Men klimahysteriske globalister tåler ikke ting som fungerer. «Grønn omstilling» er en religiøst betinget samfunnsrevolusjon som innebærer at alt som har fungert perfekt i tiår, skal fjernes og forbys til fordel for sosiale og teknologiske eksperimenter. Fly, biler, busser, båter og kraftstasjoner skal vekk, for her kommer globalistene som skal redde kloden fra å koke. For dine penger. Oslo er fortapt, men hvorfor finner Distrikts-Norge seg i dette farlige og kostbare tøvet?
Alt skal elektrifiseres!
Stortinget har vedtatt at det er mulig å kvitte seg med hydrokarboner og elektrifisere hele samfunnet basert på … absolutt ingenting, annet enn klimapanikk, tvangstanker og synsing. Og det spiller ingen rolle hva det koster, eller om det overhodet er mulig: Erna Solberg er villig til å senke norsk økonomi og samferdsel for å vise sine oppdragsgivere i EU og FN at hun er best i klassen – og hvis du tror det hjelper å stemme på Støre, så skjønner du ingenting av det politiske massehysteriet som er i ferd med å ødelegge Norges økonomi, konkurransekraft og funksjon i raskt økende tempo.
Som de eneste i verden har «Stortingspartiet» en målsetting om at også alle fergestrekninger skal elektrifiseres innen 2030. Det har aldri blitt gjort før, og teknologien finnes ikke, så de fleste velgere tenker kanskje at dette tiltaket er et forsiktig og begrenset prøveprosjekt på en liten liksom-ferge over noen år? Sånn for å teste ut om dette virkelig fungerer og er trygt? Ikke sant?
Da skjønner man heller ingenting av hvordan klimahysteriske politikere fra Rødt til FrP fungerer mentalt. «Grønt skifte» er nemlig ingen hobby for Stortinget. Det skal ikke testes ut med nøysomhet og forsiktighet, så vi vet hva som fungerer og hva som ikke fungerer. ALT skal innføres på en gang, og alt SKAL gjennomføres før 2030. Uansett hva det koster, og uansett om det vil koste liv. Klima-manien tar ingen hensyn.
Norges viktige fergetrafikk har blitt et teknologieksperiment
Ingen vet om elektrifisering av fergetrafikken vil fungere. Ingen vet hva det vil koste, om det er lurt, sikkert, trygt eller om det vil gi samme regularitet. Det skal bare gjennomføres, og det øyeblikkelig. Ikke fordi vi har energikrise eller mangel på diesel de neste 50 årene, men fordi CO2 angivelig er i ferd med å skape klimakatastrofe på 30. året, uten at noen observerbare klimaendringer er tydelige ved norske fergeleier. Alt er faktisk akkurat som før.
De nye elektriske fergene vil ikke ha samme sikkerhetsmarginer og kapasitet som de gode gamle, men det blåser både Høyre og Arbeiderpartiet i, for de har bare én tanke i hodet: å oppfylle Paris-avtalen med eksperimentell teknologi, som de har vedtatt vil virke, selv om de ikke kan noen ting om teknologi og ikke har noen suksesser å vise til. De slipper imidlertid å ta ansvar når det går liv tapt eller prosjektene feiler – og ikke er det deres egne penger de sløser bort, så hvorfor bry seg?
Elektrifiseringen er i gang ved Hjelmeland–Nesvik–Skipavik
Norled drifter fergestrekningen Hjelmeland–Nesvik–Skipavik på riksvei 13 nordøst for Stavanger, som er et av landets 16 riksvei-ferjesamband. Avstandene og intensiteten gjør at dette er et av fergesambandene hvor ren «elektrifisering» ikke vil fungere, og som derfor er utpekt som et utviklingsprosjekt for lading og hydrogendrift – som om ikke elektrifiseringen var eksperimentell nok i seg selv.
MF «Nesvik» er bygget i Tyrkia og ferdigstilt ved Westcon Yards i Ølen. Fartøyet har kapasitet til nesten 300 passasjerer og 80 biler. Foto: Økland foto / Norled
Dagens to topp moderne dieselferger skal altså erstattes av én elektrisk og én hydrogen/hybrid-ferge – den første i sitt slag i hele verden. Egentlig skulle det eksperimentelle hydrogen-sambandet åpnet i mars, men selv om el-fergen «Nesvik» er på plass, venter man fortsatt på hydrogenfergen, som angivelig er forsinket til september/oktober på grunn av korona-tiltakene. Og nei: Hydrogenfergen skal ikke hete «Hindenburg». I stedet valgte man navnet «Hydra».
Hydrogenferger er et sentralt element i Statens vegvesens mål om å kutte harmløse CO2-utslipp, og de presenteres som «en milepæl i den maritime bransjen» før en eneste ferge er satt i drift, for hva kan possibly gå galt i en ferge proppet full av hydrogen?
Politikerne som har vedtatt denne galskapen, kan ingenting om hydrogen, slik vi har dokumentert før, og det man heller ikke sier noe om, er hvor hydrogenet skal komme fra, hvordan det skal fraktes til fergeleiet, hva det vil koste og hvordan man skal oppbevare dette på en trygg og sikker måte, gitt hydrogeneksplosjonen i Sandvika i 2019, hvor alle ble «svært overrasket».
For sikkerhets skyld skal hydrogenet til denne «milepælen» hentes med bil, fra Tyskland.
Flytende hydrogen produseres ikke i Norge, men skal hentes med tankbil fra Lindes anlegg i nærheten av Leipzig i Tyskland.
– Hvorfor valgte dere flytende hydrogen, Sigvald Breivik, teknisk direktør i Norled?
– Flytende hydrogen har langt større energitetthet enn komprimert hydrogen. Dermed får vi en større energimengde om bord ved hver tankfylling. Breivik legger til at MF «Hydra», som er et pilotprosjekt for bruk av hydrogen til sjøs, kan bevise at bruken av flytende hydrogen etter hvert kan skaleres opp til bruk i større ferger og skip. (TU)
Det flytende hydrogenet skal fraktes på bil fra Linde gas’ anlegg utenfor Leipzig i Tyskland, til Hjelmeland. Det er en avstand på vel 1300 km. Hvor mange laster som vil gå i uken, hvor mye hver last vil koste og hva folk langs ruten vil si om den farlige lasten, har vi ikke lykkes med å få full klarhet i. Skjermdump: Google Maps
Transporten vil bli dyr, derom er det ingen tvil:
Transport av hydrogen er kostbart. GreenH as har beregnet hva det koster å transportere hydrogen langs landeveien. Fraktkostnaden vil utgjøre 60 øre per kWh eller 20 kroner per kilo hydrogen dersom det fraktes 50 mil i gassform. Transportkostnaden for en makslast med flytende hydrogen vil komme på rundt 11 kroner per kilo. (DN)
Aldri penger til veier og rassikring – alltid endeløst med penger til klimatiltak
Myndighetene sier heller ingenting om det vanvittige energitapet på 80 % som hydrogensatsingen innebærer. Så mye energi har naturligvis ikke verden å sløse bort, og derfor er hydrogen et blindspor. Men det stopper ikke der: Det må bygges doble fergekaier på hver side for å opprettholde sikkerheten. Årsaken er at el-fergen ikke kan seile til nærmeste nødhavn pga. begrenset rekkevidde, noe som er et alarmerende signal for sikkerheten. Kostnaden for å bygge ekstra kaier er på ca. 180 millioner kroner, og Alta-firmaet HAK har vært hovedentreprenør, med en arbeidsstyrke fra Polen.
– Da dette er verdens første hydrogensamband, har det vært viktig for oss å ha backup-løsninger i tilfelle teknologien svikter. Av denne grunn bestemte vi tidlig å bygge doble ferjekaier på begge sider av fjorden, sier prosjektleder Livar Thomassen i Statens vegvesen i en pressemelding.
Men det stopper ikke der heller: Hovedkabelen til Hjelmeland har for liten kapasitet, og derfor må det bygges en ny hovedstrømskabel og nye trafostasjoner til en kostnad på ca 500–600 millioner kroner, men som vi har sett i over ti år nå: Staten har aldri penger nok til sykehus, skoler, pensjoner, eldreomsorg, veier, politi eller rassikring – men alltid ENDELØST med penger til innvandring, klimatiltak og staten selv, i tillegg til koronatiltak.
Borgernes beste er alltid underlagt strenge budsjetter. Globalistenes prestisjeprosjekter har derimot sin egen utømmelige skattkiste. Det viser også byggingen av nytt regjeringskvartal til 36 milliarder kroner, som er et gigantisk «fuck you» til hele Distrikts-Norge og skattebetalerne.
Allerede for sent
For å redde været på Toten i år 2100, er hele Distrikts-Norges samferdselssystem omgjort til et teknologisk/økonomisk eksperiment av kunnskapsløse klimahysterikere, men tro ikke at Oslo er forskånet: I over 100 år har fergetrafikken til øyene i Oslofjorden blitt drevet av samme familiebedrift, som trofast og trygt har tøffet turister og fastboende over til øyene med driftssikre fossil-ferger. Men Oslo regjeres av den ekstremistiske MDG-sekten og deres logrebikkjer i Arbeiderpartiet, og de tar ingen hensyn:
– Elektrifiseringen av øybåtene i 2021 vil gjøre Oslo til et utstillingsvindu for grønn skipsfart og ta oss et skritt nærmere målet om å bli verdens første utslippsfrie storby, sier samferdselsbyråd Arild Hermstad (MDG) i en pressemelding, og slapp naturligvis å fortelle hvem som skal betale for idiotien.
Alltid denne religiøse skråsikkerheten om fremtiden, basert på ingenting annet enn synsing. Elektrifiseringen ble så kostbar og usikker at den tradisjonsrike familiebedriften overlot galskapen til Boreal Sjø, som skal bygge fem helt nye ferger, gjennom-subsidiert av dine penger, og som skal settes i drift i 2022. Ikke fordi det er nødvendig eller de gamle fergene var utslitte, men fordi politikere har klimapanikk og driver med jålepolitikk.
I 2025 blir det forbudt å selge bensin- og dieselbiler i Norge. All kollektivtransport i hovedstadsregionen skal være elektrisk i 2028, og i 2030 skal Norge ha oppfylt sine forpliktelser ifølge Paris-avtalen gjennom Klimaplan 2030, til en kostnad myndighetene ikke tør å anslå. Det enste kostnadsanslaget man får gjennom 207 sider, er følgende perle:
- Å nå klimamåla for 2030 vil innebere kostnader. Samstundes vil kostnadene ved å ikkje redusere utsleppa globalt vere svært store.
Det er altså ingen som vet hva det vil koste Norge (som eneste nasjon) å oppfylle Paris-avtalen med eksperimentell teknologi, og ingen ser ut til å bry seg om hva du må betale – men fergebilletten blir neppe billigere, og strømregningen din vil mangedoble seg. Jeg vil tippe prislappen vil runde mellom 500 og 1000 milliarder kroner innen 2030, og absolutt ingenting vil bli oppnådd:
Kina, India, Russland, Sør-Amerika, Afrika og Midtøsten har nemlig ingen planer om å oppfylle Paris-avtalen. De bare later som for å høste klimapenger fra Vesten, og hvorfor ikke? Alle realpolitikere vil ha mer penger å rutte med, og alle realpolitikere vet at klimaendringer er et naturfenomen som gjør som det vil.
