Høyesterett har under dissens kommet til at norske domstoler skal stole på bevis som er samlet inn via en FBI selv har konstruert for at kriminelle skulle bli lurt i fellen. De trodde de kommuniserte på et kryptert nettverk, men alt de gjorde ble overvåket.

En ting er det grenseoverskridende i at FBI lager en app. Men hvem kan vite om ikke FBI selv deltok i samtalene og fremprovoserte forbrytelser eller planer om forbrytelser? Det har kommet frem i USA at FBI fremprovoserte planer om terror fra islamister, og har gjort det samme med mennesker på høyresiden. Et terrorangrep i Garland, Texas, var instigert av FBI-agenter som utga seg for jihadister.

Michigan-guvernør Grethcen Whitmer skulle ha blitt utsatt for et kidnappingsforsøk. Men historien viste seg etter kort tid å være tynn. Den ble enda mer betenkelig da det viste seg at hele fem FBI-agenter deltok undercover og de var ikke passive observatører, men drivere i plottet. FBI var fem av elleve deltakere.

Denne historien ble slått stort opp av anti-Trump-medier. «Se hva militser driver med, se hvor farlige de er». Men spørsmålet er om det ikke er FBI som er blitt farlige.

Historien ble nylig aktualisert fordi det er et stort spørsmål om den såkalte stormingen av Kongressen 6. januar også kan ha vært en FBI-operasjon. Navngitte tiltalte forteller at de bodde på rom med noen av lederne for stormingen, men disse er ikke navngitt i rettsdokumentene og ikke tiltalt. Det dreier seg om et tyvetall og det er begrunnet mistanke om at de er FBI-agenter.

Da vil skandalen være komplett. FBI sto også bak Russia-gate som anklaget Trump for å være russisk agent. Det var basert på ren løgn.

Høyesterett bruker uttrykket at godtakelse av FBI-bevis ikke vil være i strid med norske verdier. Det høres nesten ut som om de har dårlig samvittighet.

Vestfold tingrett nektet

Vestfold tingrett nektet for to uker siden å godta FBI-bevisene i en sak om to varetektsfengslede. Retten nektet fordi  forsvarerne ikke fikk se bevisene. Norge har altså gått inn på et samarbeid der FBI har kontroll over alt som skjer og nekter de siktede å se bevisene mot seg. En lukket prosess der kun aktoratet får se bevisene, er en praksis som er fremmed for norsk rettspleie.

Vestfold tingrett slo for to uker siden  fast at det ville stride mot grunnleggende norske verdier å benytte bevis fra etterforskningen der 11.000 kriminelle ble overvåket i en skjult mobilapp som FBI selv hadde utviklet og driftet. Tingretten mente overvåkingen ville vært ulovlig i Norge, og viste til at de siktede ble nektet innsyn i bevismaterialet som norsk politi la til grunn for kravet om varetektsfengsling. Retten ville ikke fengsle to av de siktede i saken.

I forrige uke gjorde Agder lagmannsrett om på tingrettens kjennelse, og nå har også Høyesteretts ankeutvalg sluttet seg til denne, om enn under dissens. Flertallet mener at resultatene fra slik overvåking ikke strider med norske verdier eller mot vernet om privatliv.

Spørsmålet gjaldt for den ene av de to siktede, som ble framstilt for varetekt i Vestfold tingrett i kjølvannet av Trojan Shields-operasjonen. Varetekten for mannen, som er siktet for narkotikaforbrytelser, går ut onsdag, men det er ventet at politiet vil be om forlenget fengsling. (NTB)

 

Kjøp Roger Scrutons bok “Konservatismen” fra Document Forlag her.

Kjøp Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!