Når man diskuterer verdispørsmål og konsekvenser av særlig ikke-vestlig innvandring, møtes man ofte med argumenter som springer ut av en individbasert betraktning som det er lett å kjenne seg igjen i. På gruppe- og makronivå endres bildet – og konsekvensene – dessverre dramatisk. Her er ti tips til å reflektere over.
1) Les Ruud Koopmans’ bok «Islams forfalne hus» (omtalt her) og reflektér over hvilke POSITIVE bidrag islam har tilført verdenssamfunnet.
2) Les Imam Tawhidis «Tragedy of Islam» (omtalt her) og reflektér over hvorfor vi i Norge og Vesten ikke skal ta en islam-kritisk, frihetselskende imam på største alvor, i stedet for å unnlate å ta ham i forsvar overfor hans truende kritikere og/eller potensielle drapsmenn.
3) Les Zineb El Rhazouis lille pamflett «#JeSuisCharlie – Tanker fra en overlevende», og reflektér over hvorfor og av hvem hun kalles islamofob, samt hvorfor hun er Frankrikes mest beskyttede kvinne. Til info er hun ca. 100 ganger tydeligere på islams og muslimers problemer enn Hege Storhaug, ergo må jo Zineb være selveste djevelkvinnen. Boken fås kjøpt hos LIM.
4) Les deg opp på kostnadsoverslagene som følger av (primært) ikke-vestlig innvandring i Brochmann I og II, SSBs anslag og nå sist Perspektivmeldingen. Tallene varierer litt, men 15–20 mill. NOK i livsløpskostnader pr. snute kan være et greit utgangspunkt. Samlet utgjør dette minst 100 milliarder kroner årlig, enkelte anslag peker opp mot 250 milliarder kroner årlig. Tenk nøye over hvorfor – og ikke minst hvordan – det er god «butikk» å importere inkompetente mennesker fra dysfunksjonelle samfunn som i altfor stor grad havner rett på NAV eller ender som kriminelle. Er det det? Får du regnestykket til å gå opp? Er ikke alle tapere i en slik ligning? (Det er forhåpentligvis unødvendig å presisere at man blant ikke-vestlige innvandrere også finner mange, mange hederlige unntak …)
5) 74 % av franske muslimer under 25 år (dvs. primært mennesker som er født i Frankrike) setter islam foran den franske republikkens verdier, og 65 % mener at islam er den eneste sanne religionen. Peker disse tallene på et samfunn bygget på sterk, gjensidig tillit og toleranse? Undersøkelsen er fra Le Figaro i 2020 og underbygges av en rekke varsler fra bl.a. høytstående militære om faren for borgerkrig. Vi ser klart de samme tendensene i Norge.
6) Ca. 100 muslimer har dratt fra Norge for å torturere, voldta, lemleste og drepe «vantro» under IS’ fane. Dette tilsvarer ca. 2500 etnisk norske (eller ikke-muslimer, om du vil). Allikevel lanseres det en plan for å bekjempe «muslimhat» i Norge. Hvem er det som hater hvem, egentlig?
7) Det er ingen – INGEN – islamske land eller samfunn som har ytringsfrihet, likestilling og demokratiske tradisjoner som er sammenlignbare med vestlige land. Dette gjelder også muslimske diasporaer i Vesten, det finnes ikke ETT eneste eksempel på at et stort antall muslimer er blitt meget godt assimilert i et vestlig land. Tvert imot. Er det da klokt å ta imot så mange flere, før de som allerede er her er godt assimilert?
8) Reflektér over islams kvinnesyn, og hvorfor flere u- eller ikke-integrerte muslimer i Norge og Vesten vil føre til økt kvinneundertrykking, sosial kontroll og kjønnssegregering. Er det en ønskelig utvikling i kampen for likestilling mellom kjønnene?
9) Still deg spørsmålet om hvorfor kvinner som Seyran Ates, Ayaan Hirsi Ali eller ovennevnte Zineb ikke kan bevege seg fritt i sine respektive samfunn. Hvem truer dem?
10) Hvorfor vedtok Europarådet i sin resolusjon 2253 fra januar 2019 at islam ikke er kompatibel med vestlige verdier?
En slik liste kan selvsagt gjøres mye lengre. Poenget er imidlertid å få frem at det ikke nytter å manøvrere etter sinnelagsetikkens og følelsenes kart når konsekvensetikkens terreng ser helt anderledes ut. Da går man fort på trynet.