Barn fra den hvite arbeiderklassen sviktes ved at de undervises i «hvite privilegier», hevder britisk parlamentariker. Disse barna føler seg absolutt ikke privilegerte, men overses fullstendig.
En fersk rapport avslører hvordan skoleelever fra den hvite arbeiderklassen har blitt sviktet og neglisjert. At slike emner som kritisk raseteori fremheves av skolen forsterker problemet.
The Tory-dominated Commons Education Select Committee, which is chaired by Robert Halfon MP, said that schools should consider whether the promotion of ‘politically controversial’ and ‘divisive’ language may not be consistent with their duties under the Equality Act 2020.
Dette handler om hvite barn som vokser opp i kummerlige kår. Denne gruppen elever gjør det i gjennomsnitt dårlig på skolen, faktisk dårligere enn sine klassekamerater med annen etnisk bakgrunn.
Allikevel må de holde ut leksjoner om hvor privilegerte de er. Problemet er størst utenfor London. Myndighetene tar ikke problemet på alvor.
The report concluded that disadvantaged white pupils have been badly let down by ‘muddled’ policy thinking and the Department for Education has failed to acknowledge the extent of the problem.
A network of family hubs should be introduced to boost parental engagement and mitigate the effects of multi-generational disadvantage, it said. It added that funding needs to be tailor-made at a local level, initiatives should focus on attracting good teachers to challenging areas, and vocational and apprenticeship opportunities should be promoted.
Ifølge Mr. Halfon er det flere faktorer som spiller inn. Særlig elever som bor utenfor de store byene rammes, siden alt fokus har vært på nettopp storbyene.
Disse elevenes familier engasjerer seg ikke i skolen, de mangler et fellesskap og sosial kapital. Din økonomiske status avgjør hvor man bor, og adressen avgjør om barna får en god skole eller ikke. Akkurat det samme temaet som ble beskrevet i boken Coming Apart av Charles Murray, som beskrev en lignende utvikling i USA.
Asked if there was a danger of a situation arising in which there were schools for the rich and schools for the poor, Mr Halfon said: ‘That’s exactly what were trying to stop, that’s what’s happening at the moment.
‘The culture of many white working-class communities is vocational, its in favour of skills and apprenticeships and what we’re saying is that subjects like design and technology should be introduced to the curriculum.
‘Schools should teach careers advice properly about apprenticeships and skills, which is not happening. Only 16 per cent of white working-class boys and girls on free school meals go to university. That’s the lowest compared to every other ethnic group. Just 16 per cent.’
Det er et nytt klasseskille som virker å bli vedvarende, og den massive innvandringen bidrar ikke til å løse problemet. Når de hvite, fattige barna samtidig må stå i skammekroken for sin medfødte hudfarge, så tenner man en lunte som kan ende i en stor eksplosjon av sinne, frustrasjon og (i verste fall) vold.
Men slike detaljer bryr vel neppe ideologene bak kritisk raseteori seg noe særlig om. Tross alt: De er jo bare hvite barn det handler om.