Erling Marthinsen 
Terroraksjonen mot Manchester Arena i 2017, under en Ariana Grande-konsert, drepte 22 mennesker og skadet hundrevis. Nå viser en granskning at terrorangrepet kunne vært forhindret.
Gjerningsmannen Salman Abdi burde ha blitt identifisert som en trussel før angrepet fant sted. Dette ville «høyst sannsynlig» reddet flere liv, konkluderer rapporten etter granskningen, som ble ledet av Sir John Saunders.
In a damning first report from the inquiry, Sir John said the arena’s operator SMG, security company Showsec and British Transport Police (BTP) were «principally responsible for the missed opportunities» – but there were also «failings by individuals».
He said the «most striking missed opportunity» was that a member of the public, Christopher Wild, raised concerns about Abedi to security guard Mohammed Agha minutes before the bombing – but the effect of the steward’s actions «was to fob (Mr Wild) off».
Sikkerhetsapparatet på Manchester Arena (…) burde ha forhindret eller minimalisert det ødeleggende konsekvensene av angrepet. Dette mislyktes de med, sier den innledende rapporten.
Blant annet spilte frykten for å bli brennemerket som «rasist» en rolle.
The actions of security guard Kyle Lawler who tried to use his radio to alert the security control room after concerns were raised about Abedi but could not get through, before he left the foyer «unconcerned». Mr Lawler told the inquiry he had a «bad feeling» about Abedi but did not approach him for fear of being branded a racist.
En sikkerhetsvakt hadde altså mistanke om at noe kunne skje, men frykten for å bli kalt rasist var større enn viljen til å redde livet til engelske tenåringsjenter, som utgjorde en stor del av ofrene.
Også tekniske feil ved sikkerhetssystemet bidro til tragedien.
SMG’s «inadequate» CCTV system that left a blind spot allowing Abedi to hide for an hour in the foyer of the arena before he blew himself up.
Sir John sier at kompetente politifolk ville tatt affære og forhindret tragedien. Men politifolkene hadde viktigere gjøremål.
Two of the officers, PC Jessica Bullough and PCSO Mark Renshaw took a two-hour meal break that evening – which included a five-mile trip for a kebab – which PC Bullough told the inquiry was «unacceptable».
Ingen av politifolkene var tilstede der angrepet skjedde, noe som var et brudd på ordren om at minst én av de skulle være i konsertarenaens inngangsparti under hele showet.
Ansvaret for angrepet ligger på Abedi og hans bror Hashemi. Sistnevnte er fengslet på livstid for å ha vært med på planleggingen. Abedi døde da han sprengte seg selv og ofrene i luften.
Sir John, som er en pensjonert høyesterettsdommer, sier at han ble oppfordret til å ikke lete etter syndebukker.
But he said where «individuals have fallen below the proper standard of carrying out their roles of protecting concertgoers I have said so».
Politifolkene var fra British Transport Police, og sjefen Lucy D’Orsi sier i en kommentar at de skal gå nøye gjennom prosedyrer, planlegging og trening etter det fryktelige angrepet i 2017.
Ordføreren i Manchester, Andy Burnham (Labour) mener alle kan lære noe av denne hendelsen.
«There are wider lessons for us all,» he said.
«It is sadly clear that the country was under-prepared for an attack of this nature outside London and that security arrangements at large-scale events were insufficient.»
At britene ikke var forberedt på terror i 2017 er nokså sjokkerende, med tanke på terrorangrepet i London i 2005 og flere terrorangrep i Europa i kjølvannet av «flyktningkrisen».
Martyn Hett var en av ofrene. Hans far sier det enkelt og greit:
Denne grusomme handlingen burde ha vært forhindret, og 22 mennesker ville da ikke ha mistet livet.
Ekstra ille er det at Salman og Hashemi ifølge Middle East Eye ble reddet ut av Libya av The Royal Navy i 2014, i en operasjon i regi av MI5 (britisk sikkerhetstjeneste). Takknemligheten viste Abedi-brødrene ved å sprenge britiske ungdommer i filler tre år senere.
Slik sørget MI5 for briters sikkerhet. Monty Python kunne ikke laget en sketsj om noe så dumt.
Storbritannia ofrer sine mest sårbare i frykten for å bli kalt rasist. Grooming-skandalen er et kjent eksempel. Nå føyes terrorangrepet i Manchester til listen.
Ytringsfriheten er egentlig avskaffet. Menn som føler seg som kvinner blir plassert i kvinnefengsler slik at de kan fortsette sine overgrep. Lærere ofres når imamer hever stemmen og truer med vold.
Reaksjonen på terrorangrepet i Manchester var en sjokkerende opplevelse. Kort tid etter angrepet viste britene sin sentimentalitet, på en måte som minnet om når Lady Di døde.
Som jeg har skrevet tidligere:
At en hel stadion – bare noen få dager etter at 22 hovedsakelig unge jenter var sprengt i filler (og over 100 ble såret), og mange ikke en gang var begravd – kan få seg til å synge «Don´t look back in anger», vel, det får meg til å tenke på hva Nietzsche ville ha sagt om noe slikt.
Når er det greit å være sint? Tydeligvis ikke når man dreper ungene våre. At voldtekter på nesten industrielt nivå må aksepteres vet vi jo allerede (Rotherham, Telford) – man må jo ikke ødelegge den gode, flerkulturelle stemningen.
Du kan se den makabre seansen nedenfor.
Les også: Hjemmelekse: Skriv et tilgivelsesbrev til selvmordsbomberen bak Manchester Arena-angrepet
