Valgdeltakelsen var rekordlav da ultrakonservative Ebrahim Raisi sikret seg en soleklar seier i presidentvalget i Iran.
Bare 48,8 prosent av de stemmeberettigede deltok i fredagens valg, på tross av at stemmelokalene holdt åpent fra morgengry til langt på natt.
Det er den laveste deltakelsen noensinne i et presidentvalg i den islamske republikken. Opposisjonelle både i og utenfor landet hadde oppfordret til boikott.
Raisi endte med knappe 62 prosents oppslutning, mens de øvrige kandidatene havnet langt bak, bekreftet Irans innenriksminister lørdag ettermiddag.
– Jeg gratulerer folket med deres valg, sier avtroppende president Hassan Rouhani, som var de reformvennliges store håp da han ble valgt i 2013.
60 år gamle Raisi er leder for Irans rettsvesen og er ilagt amerikanske sanksjoner for påståtte menneskerettsbrudd. Han tilhører landets religiøse elite og regnes som en nær alliert av ayatolla Ali Khamenei, Irans øverste leder og religiøse overhode.
– Den store vinneren av gårsdagens valg er den iranske nasjon, sier Khamenei.
Ayatollaen hevder iranerne nok en gang har stått opp mot propagandaen fra «fiendens leiesoldat-medier».
Raisis seier var ventet etter at det mektige Vokterrådet hadde avvist hele 590 kandidater. Blant dem som ikke slapp gjennom nåløyet, var 40 kvinner og flere politiske tungvektere som kanskje kunne hatt sjans til å beseire Raisi.
På valgdagen hadde iranerne bare fire kandidater å velge mellom. Den eneste reformvennlige kandidaten, Abdolnasser Hemmati, fikk bare 8,4 prosent av stemmene. Lørdag var den tidligere sentralbanksjefen snar med å gratulere Raisi med seieren.
Mangelen på alternativer har ført til mye misnøye og desillusjonerte velgere.
– Mange som stemte i tidligere valg fordi de trodde at stemmen kunne utgjøre en forskjell, valgte å boikotte valget denne gangen ettersom de oppfattet det som rigget til Raisis fordel, sier Midtøsten-analytiker Bitte Hammargren til nyhetsbyrået TT.
– Og millioner av sofavelgere vil ikke bidra til å gi Raisi legitimitet. Opposisjonskilder snakker om en valgdeltakelse på bare 25 prosent i millionbyen Teheran, tilføyer hun.
Ultrakonservative Mohsen Rezai kom på andreplass med 11,8 prosent, mens fjerdemann, også han ultrakonservativ, fikk 3,5 prosent.
I tillegg til å være sjef for Irans rettsvesen, er Raisi øverste dommer i høyesterett. I valgkampen har han lovet kamp mot korrupsjon.
I tillegg har han lovet å hjelpe de fattige og bygge millioner av nye leiligheter til vanskeligstilte familier.
Dette kan ha overbevist en del iranere i en situasjon der landet er rammet både av koronapandemien og av økonomisk krise.
Da tidligere president Donald Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran i 2018, fikk det store konsekvenser for Irans økonomi. Inflasjonen er skyhøy, og den økonomiske krisen beskrives som den verste på flere tiår.
Samtidig har koronasmitten spredt seg i befolkningen. Av landene i Midtøsten er det Iran som er hardest rammet av pandemien.
Ifølge offisielle tall har det så langt vært over 80.000 koronarelaterte dødsfall i Iran.
Opposisjonelle og menneskerettsaktivister forbinder valgvinneren med hans rolle i massehenrettelser av politiske fanger i 1988. Det som skjedde mot slutten av krigen mellom Iran og Irak, er sammen med Raisis posisjon i rettsvesenet bakteppet for USAs sanksjoner mot ham.
Raisi selv har nektet for å ha hatt noe med henrettelsene å gjøre.
Det er Khamenei som er Irans mektigste mann. Men også presidenten har innflytelse, og valget av Raisi blir dermed en kursendring etter presidentperioden til den mer pragmatiske Rouhani.
Ebrahim Raisi overtar som president i august, samtidig som det pågår forhandlinger for å puste liv i atomavtalen etter at USA brøt ut under Donald Trump. Raisi har uttrykt støtte til samtalenes mål om å få en slutt på de amerikanske sanksjonene.
Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
