Erling Marthinsen 
Det er nesten tre år siden Dagny Adriaenssen Johannessen og Kenneth Arctander Johansen gikk hardt ut mot sin fagfelle Øyvind Eikrem i fagbladet Fontene.
Øyvind Eikrem politiserer et drap og generaliserer ofrene og voldsutøveren på Resett. Ikke i tråd med Institutt for sosialt arbeids etiske retningslinjer, skriver to PhD-kanditater i sosialt arbeid.
Det var forøvrig ikke ett, men to drap saken handlet om.
Men de to stipendiatene, som ikke jobbet på NTNU, ga uttrykk for tvil om Eikrems kompetanse og intensjoner.
Vi kan ikke se at Eikrem har tidligere utgitte publikasjoner som underbygger Resetts omtale av ham som forsker med spesiell ekspertise i denne sammenhengen.
Det gir oss grunn til å stille noen etiske spørsmål. Eikrem bruker anledningen til å politisere et drap han trolig har lite kunnskap om, der han generaliserer ofrene og voldsutøveren.
Vi kan ikke se at Eikrem bruker sin beste viten for å fremme utvikling og tverrkulturell dialog. Han bekjemper heller ikke forskjellsbehandling, og har ikke presentert forslag om tilpassede tiltak i situasjoner til personer med ulike behov.
NTNU-ledelsen har nå konkludert med at de vil avskjedige Eikrem, som allerede i mai ble fratatt retten til å undervise. Johannessen og Johansen er fornøyde.
— Dersom han har undervist med utgangspunkt i de holdningene han har utvist, så er det problematisk. Man må få vekk råtne epler i møte med studenter som skal ut og jobbe med marginaliserte grupper i samfunnet, sier Johannessen til Khrono.
— Det som sies avslører meget godt den anti-akademiske omgang med «verdigrunnlag», et heller blodfattig surrogat til vitenskapelighet, svarer Øyvind Eikrem i en e-post til Khrono.
Document har omtalt saken flere ganger. Eikrem beskyldes for å ha kommet med hatefulle og fremmedfiendtlige ytringer på Facebook.
Eikrem fikk i 2018 refs fra instituttet, da han lot seg intervjue av Resett. Document omtalte saken.
18. september ble 1. amanuensis Øyvind Eikrem ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid (ISA) intervjuet av Resett i forbindelse med dobbeltdrapssaken i Trondheim. Eikrem kritiserer det han kaller en «naiv Hakkebakkeskogen-mentalitet» i omgang med unge menn fra brutale sentralasiatiske kulturer.
Allerede morgenen etter at intervjuet ble offentliggjort, mottok Eikrem en e-post fra instituttstyrer Riina Kiik med ordre om å melde seg umiddelbart, opplyser Universitetsavisa.
I dag torsdag 17. juni tar ansettelsesutvalget ved NTNU saken opp til diskusjon, for å avgjøre om de støtter ledelsen begrunnelse og forslag om avskjed.
Johannessen er spent.
— Det har jo stormet veldig rundt Eikrem både før og etter den kronikken. Vet ikke om en skal si «heldigvis» at vi var raskt ute med den, men vi fulgte jo veldig godt med på denne saken, sier Johannessen.
— NTNU virker veldig klare for å bli ferdig med saken, og å få han vekk, sier hun.
Hun har selv ikke vært tilknyttet NTNU eller Eikrem, men har vært bekymret for hvordan han kan ha påvirket studentene sine.
— Disse uttalelsene i Resett er jo i direkte strid med grunnleggende verdier isosialt arbeid, selv om han har gjort det ganske tydelig at han ikke bruker de verdiene som kompass i sitt arbeid eller privat. Jeg vet ikke hva mandatet hans er i undervisningsarbeidet, men jeg regner med at en stor del av hans arbeid er å undervise om sosialt arbeids verdigrunnlag, slår hun fast.
Hun avviser at den akademiske friheten er det viktigste i denne saken, som i bunn og grunn omhandler Eikrems «daglige arbeid med å undervise studenter i sosialt arbeid».
Ledelsen ved NTNU påpeker at de har både ansatte og studenter med ulik etnisitet og religion etc.
Sier ledelsen på NTNU her i klartekst at det «mangfold» nødvendigvis må medføre innskrenkninger i ytringsfriheten? Det er vanskelig å tolke dette annerledes.
Det er i så fall stikk i strid med en venstreliberaler som Timothy Garton Ash, som i sin bok Free Speech: Ten Principles for a Connected World hevder at den eneste måten å få til et fungerende, mangfoldig samfunn er mved hjelp av full ytringsfrihet.
NTNU viser til at ytringsfriheten ikke gjelder ubegrenset, og definerer selv ytterlige begrensninger som ikke rammes av lovverket. Dette får en gammel NTNU-student til å føle skam over sin egen utdannelse. Men situasjonen var tross alt annerledes på 90-tallet.
Kenneth Arcanter Johansen var medforfatter til kronikken i 2018 om at Eikrem bidrar til «høyreradikal propaganda».
— Det er viktig å sikre akademisk frihet og ytringsfrihet, men det finnes jo forventninger fra arbeidsgiver til en stilling. Da vi skrev den kronikken var det viktig for oss å påpeke at de høyreradikale tendensene til Eikrem fremsto for oss som uforenlig med å undervise sosialfaglig personell, sier Johnsen.
— Det skurrer at noen har kommet så langt med slike holdninger i bagasjen. Heldigvis har denne saken vist at det fortsatt er en sterk antirasistisk tone i deler av befolkningen, men jeg er ikke dypt sjokkert over at det har gått så langt.
I dag er Johansen daglig leder for RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. Han har også vist engasjement i antirasisme i samarbeid med velkjente Sofia Rana fra partiet Rødt, som også er tilknyttet Antirasistisk Senter.
Eikrem kommenterer til Khrono.
— Det framstår som fullstendig hensiktsløst å «debattere» ut fra disse stipendiatenes fantasidrevne og uinformerte premisser. Logisk konsistens mellom utsagnene som presenteres er fullstendig fraværende, skriver Eikrem og legger til:
— Men det som sies avslører likevel meget godt den anti-akademiske omgang med «verdigrunnlag», et heller blodfattig surrogat til vitenskapelighet. Mer enn det er det ikke nødvendig å si, avslutter han.
Både Dagny Adriaenssen Johannessen og Kenneth Arctander Johnsen virker veldig fokusert på rusområdet. Førstnevnte har publisert flere vitenskapelige artikler om temaet, mens Johnsen selv har en bakgrunn som rusmisbruker, men også som vinner av rusreformprisen i 2020.
