Alternative medier i Norge topper ofte listene over hvem som har de mest virale sakene på sosiale medier.
De skryter selv jevnlig av at de slår de etablerte mediene, og de har helt rett.
Nettsteder som Rights, Document og Resett gjør det bedre i sosiale medier enn mange av Norges største medier. Men hvorfor er det sånn?
Da vi ville se nærmere på hvorfor noen omstridte saker og temaer går viralt på sosiale medier, fant vi nettverk og mønstre vi ikke kjente til fra før. Det har blitt til artikkelserien «Det norske ekkokammeret».
Dette er første del.
I 2020 var både Document og Resett større på sosiale medier enn Aftenposten. Mens Aftenposten er en av Norges største aviser, drives de to alternative nettstedene med knappe ressurser.
Likevel kom Document på 6. plass og Resett på 7. plass på listen over nettsteder som gjorde det best i sosiale medier i fjor. Aftenposten kom på 8. plass. Det viser tall fra Storyboard , som måler hvor mye «engasjement» nettsteder skaper.
BILDE: Documents mest virale sak i 2020 var den 9. mest enagsjerende saken det året.
Faksimile fra Document
Engasjement måles ved å summere antall delinger, kommentarer og reaksjoner som «tommel opp» eller «sinnafjes». Dette kalles ofte «interaksjoner».
Artiklene til Document og Resett ble altså delt mer, kommentert oftere og fikk flere tomler, hjerter og følelsesladde fjes enn Aftenpostens artikler.
Rights.no er et tredje alternativt nettsted med stor suksess i sosiale medier. Nettstedet måtte se seg slått av Aftenposten på samlet engasjement i 2020, men ingen skribent i Norge engasjerte nordmenn like mye som Hege Storhaug, viser en oversikt fra Nyhetsåret.no .
Storhaug er informasjonsleder i Human Rights Service (HRS), den omstridte, statsstøttede organisasjonen bak Rights.no. Nettstedet publiserer ikke så mange artikler sammenlignet med de store redaktørstyrte mediene, men hver artikkel Rights.no publiserer, skaper et enormt engasjement.
BILDE: En av de mest delte sakene fra Rights.no i 2020.
Faksimile fra Rights.no
I 2020 fikk artiklene til Rights.no i gjennomsnitt over 4500 interaksjoner på artiklene de publiserte. NRK, som var det klart største nettstedet i sosiale medier i fjor, fikk til sammenligning drøyt 200 interaksjoner i snitt på sine artikler.
Samtidig som de tre nettstedene var virale vinnere, kom de dårlig ut i Reuters’ medieundersøkelse for 2020. Her oppga bare fem prosent at de besøkte Rights.no ukentlig. Document og Resett var de to nyhetskildene færrest oppga at de stolte på.
Hvorfor klarer disse alternative nettstedene likevel å nå og engasjere så mange nordmenn på Facebook?
I samarbeid med analyseselskapet Analyse & Tall har vi undersøkt 185 000 Facebook-innlegg som deler lenker til disse tre nettstedene. Vi har også sett på Steigan.no og Lykten.no, to andre alternative medier som får mye spredning i sosiale medier.
Undersøkelsen viser at det er et nettverk av Facebook-grupper og -sider som er årsaken til at alternative medier går viralt.
De sentrale gruppene i nettverket har et verdensbilde der Norge og norsk kultur er truet av innvandring, moralsk korrumperte politikere og anonyme, internasjonale maktkonstellasjoner.
Under korona-pandemien har flere grupper i nettverket stått i spissen for å spre feilinformasjon og konspirasjonsteorier om viruset og vaksiner.
Det er lite rom for uenighet i gruppene i nettverket. Derfor kaller vi dem for ekkokammer, og nettverket de er en del av for det norske ekkokammeret.
Nettverket er knyttet sammen ved å dele artikler fra de samme nettstedene. At grupper og sider er med i nettverket betyr altså ikke at de samarbeider eller lignende.
Innleggene vi har sett på er fra tidsperioden 2014–2020 og har til sammen fått over 34 millioner reaksjoner, kommentarer og delinger.
Datamaterialet er hentet ut fra Facebook-sider og offentlige grupper ved hjelp av det Facebook-eide analyseverktøyet CrowdTangle. Det vil si at private grupper og individuelle profiler ikke er med i kartleggingen.
Oppsummert viser kartleggingen at:
- Alternative medier i Norge er avhengige av et nettverk av Facebook-grupper og -sider for å spre innholdet sitt og skape engasjement rundt det de skriver.
- Gruppene og sidene i nettverket er i hovedsak islamfiendtlige, nasjonalistiske og sterkt kritiske til offentlige myndigheter, politikere og presse.
- Flere av gruppene er koblet til den høyreradikale og islamfiendtlige organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), som den siste tiden har stått bak en rekke kontroversielle markeringer rundt om i Norge.
- Mange av gruppene er kjent for å spre feilinformasjon og konspirasjonsteorier, blant annet om koronavaksinene og pandemien.
- Særlig Rights.no og Document støtter seg på dette nettverket.
De alternative mediene Faktisk.no har sett på, er forskjellige. Document og Resett fungerer som alternative nyhetsnettsteder, og publiserer mye stoff fra det tradisjonelle nyhetsbyrået NTB. De har imidlertid et spesielt fokus på innvandring, islam og til dels klimaskepsis.
Rights.no publiserer i hovedsak kommentarer og analyser, og utmerker seg med et sterkt fokus på islam og innvandring. Steigan.no skriver mer om internasjonal politikk, men har den siste tiden bidratt til å spre konspirasjonsteorier knyttet til korona-pandemien. Lykten.no publiserer på sin side i hovedsak innvandrings- og islamkritisk innhold, samt nasjonalistisk orienterte kommentarartikler.
BILDE: Et populært innlegg i en av de sentrale gruppene i nettverket.
Ifølge Karoline Andrea Ihlebæk, som er førsteamanuensis i journalistikk ved OsloMet, er et sentralt kjennetegn ved alternative medier at de gjerne har en klar politisk slagside, og at de definerer seg i opposisjon til etablerte mediene
– De uttrykker ofte tydelig at de er kritiske til de tradisjonelle mediene. Disse blir også ofte knyttet til «eliten», som de alternative mediene er kritiske til, sier hun.
Øyvind Bugge Solheim er postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo. Han mener at de alternative mediene, med unntak av Steigan.no, klart hører til på den ytterliggående høyresiden:
– De er klart ytre høyre, sier han, og viser til et «oppheng» i innvandring og islam, i tillegg til nasjonalisme og en populistisk kritikk av «eliten».
For å vise hvordan nettverket hjelper de alternative mediene å gå viralt, har vi laget en grafisk oversikt i samarbeid med Analyse & Tall .
Hvis du leser denne artikkelen på en datamaskin, kan du selv utforske grafikken for å se på forskjellige trekk ved nettverket. Om du er på mobil eller nettbrett, vises det som et bilde:
[ GRAFIKK/VIDEO MANGLER ]
Hver boble i nettverket er en Facebook-side eller gruppe. Størrelsen på boblen indikerer hvor mange reaksjoner, kommentarer og delinger på lenker til alternative medier den har bidratt med i perioden 2014–2020.
Fargene på boblene viser hvilket alternativt medium gruppen eller siden deler flest lenker til:
- Rosa deler flest lenker til Rights.no.
- Blå deler flest lenker til Document.
- Gul deler flest lenker til Resett.
- Lilla deler flest lenker til Steigan.no.
- Grønn deler flest lenker til Lykten.no.
Faktisk.no har identifisert kjernen av nettverket som sørger for spredning av innholdet til de alternative mediene.
BILDE: De alternative medienes kjernenettverk.
Grafikk: Analyse & Tall og Faktisk.no
I kjernen av nettverket finner vi blant annet:
- Den offisielle Facebook-gruppen og -siden til SIAN. Organisasjonens leder Lars Thorsen ble i 2019 dømt for hatefulle ytringer.
- Gruppen «Hege Storhaugs tilhengere», som har et ledende SIAN-medlem som grunnlegger og administrator.
- Nasjonalistiske grupper som «Vårt Lille Land», «Høyresiden» og «Norge Først <3».
- Systemkritiske grupper som «Vi som har fått nok av diktaturet på Stortinget», «Nei til EØS og Schengen. Ja til norsk suverenitet!» og «ERNA MÅ GÅ AV!» Som Faktisk.no tidligere har omtalt , spiller disse gruppene en sentral rolle i å spre konspirasjonsteorier om vaksiner og korona-pandemien.
For å forstå nettverket bedre, har Faktisk.no kategorisert hver enkelt gruppe ut fra hvilken profil de har.
Hvis vi ser bort fra de alternative medienes egne Facebook-sider, var det særlig islamkritiske, nasjonalistiske og systemkritiske grupper som sørget for engasjementet. Hele 92 prosent av de resterende interaksjonene i nettverket, kom fra slike grupper:
[ GRAFIKK/VIDEO MANGLER ]
For å undersøke hvilken betydning nettverket har for de alternative mediene, har Faktisk.no sammenlignet tall fra tjenesten StoryBoard med våre egne tall fra CrowdTangle.
Mens CrowdTangle bare henter data fra offentlige grupper og sider, viser StoryBoard det samlede engasjementet hvert nettsted har skapt hver måned siden januar 2017. Dermed kan vi se hvor stor andel av det samlede engasjementet ekkokammer-nettverket har bidratt med over tid.
Sammenligningen viser at Document, Resett og Rights.no i årene 2017–2020 hentet mellom halvparten og tre firedeler av engasjementet sitt fra det norske ekkokammeret. Det var i overveiende grad de samme gruppene som bidro til å skape engasjement for de tre nettstedene.
Det er ingen tvil om at det er den statsstøttede organisasjonen HRS som i størst grad er avhengig av ekkokammer-nettverket for å gå viralt.
Organisasjonen, som driver nettstedet Rights.no, får 1,8 millioner kroner i året over statsbudsjettet. Siden 2005 har HRS fått til sammen 29 millioner kroner i støtte fra det offentlige, ifølge Filter Nyheter . Støtten er omstridt, og et forslag fra Ap om å fjerne HRS fra statsbudsjettet ble nylig nedstemt i Stortinget med knapp margin.
Nettverket til Rights.no består av 216 Facebook-grupper og -sider. Til sammen har de delt nesten 25 000 lenker til nettstedet, og generert 8,1 millioner interaksjoner i perioden vi har sett på.
BILDE: Nettverket til Rights.no.
Grafikk: Analyse & Tall og Faktisk.no
Det er Hege Storhaugs Facebook-side som skaper mest engasjement for Rights.no. I perioden Faktisk.no har sett på, har denne siden stått for nesten 58 prosent av alt offentlig engasjement. Nest mest engasjement skaper Rights.nos offisielle Facebook-side, etterfulgt av gruppen «Hege Storhaugs tilhengere».
Nesten tre firedeler av alle interaksjoner Rights.no fikk i perioden Faktisk.no har kartlagt, kom fra sider og grupper i det norske ekkokammeret. Dette nettverket spiller altså en helt sentral rolle i det omstridte nettstedets suksess i sosiale medier. Det er særlig islamkritiske og nasjonalistiske grupper som bidrar.
BILDE: Innlegg fra en av de viktigste Facebook-gruppene i nettverket.
Skjermdump fra Facebook.
Faktisk.no har bedt Hege Storhaug om kommentar til opplysningene i denne artikkelen, men har ikke fått svar.
Document skaper mest engasjement rundt sine egne artikler ved hjelp av sin egen Facebook-side. Den står for tre firedeler av alle interaksjoner nettstedet fikk i det norske ekkokammeret.
BILDE: Nettverket til Document.
Grafikk: Analyse & Tall og Faktisk.no
Innhold fra Document blir også spredt i islamkritiske og nasjonalistiske grupper. Samtidig er grupper som Faktisk.no har kategorisert som systemkritiske, viktige for nettstedets spredning på Facebook.
Til sammen kom over 60 prosent av alt engasjement Document skapte i sosiale medier mellom 2017 og 2020 fra det norske ekkokammeret.
Faktisk.no har bedt redaktør Hans Rustad i Document om kommentar til opplysningene i denne artikkelen. Han har ikke besvart henvendelsen vår, men publisert den i en artikkel på Document .
Nettverket rundt Resett er svært likt nettverket rundt Document. Systemkritiske grupper spiller en mindre rolle for Resett, men de er avhengig av drahjelp fra Facebook-grupper som den NRK-kritiske «APs Rikskringkasting», SIANs offisielle gruppe og «Mellom bakker og berg,,,».
BILDE: Nettverket til Resett.
Grafikk: Analyse & Tall og Faktisk.no
Den siste gruppen har samme administrator som en annen gruppe i nettverket, «Norge Først <3». Jan-Ove Fromreide er nå politiker for Demokratene, men har også stilt til valg for Senterpartiet. Han trakk seg som Sp-politiker i 2015 etter at det kom fram at han var en av personene bak «Fedrelandet viktigst». En Facebook-gruppe der det ifølge VG «florerte av høyreekstreme ytringer».
Resett er i mindre grad enn Document og Rights.no avhengig av ekkokammer-nettverket. Om lag halvparten av engasjementet Resett skapte fra nettstedet ble lansert i august 2017 og frem til desember 2020, kom fra grupper i det norske ekkokammeret.
I en e-post skriver Resett-redaktør Helge Lurås at Faktisk.no forsøker å sverte nettstedet ved å gi dem som deler artiklene deres «merkelapper med en negativ klang». Han beskriver også Faktisk.nos artikkel som en «drittpakke» som «vitner om et tvilsomt menneskesyn hos Faktisk», og skriver at Resett ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen som «ytre høyre».
– Vi kan heller ikke holdes ansvarlig for eller knyttes til det mennesker som deler våre artikler ellers måtte mene, skriver Lurås. Han gir også uttrykk for at Resett-lesere som tror på konspirasjonsteorier, vil kunne få disse korrigert gjennom artiklene nettstedet publiserer.
Nettstedet Steigan.no er drevet av den tidligere AKP(m-l)-lederen Pål Steigan . De siste årene har Steigan.no blitt det fjerde største alternative nettstedet i Norge.
Selv om Steigan.no utløser betydelig mindre engasjement enn de andre alternative nettstedene vi har sett på, dukker artikler fra Steigan.no jevnlig opp på oversikten over de mest virale sakene. I 2020 var Steigan.no Norges 20. mest virale nettsted, ifølge StoryBoard .
Steigan.no har en mer «venstreorientert» politisk tendens enn de andre alternative mediene vi har sett på. Vår analyse viser likevel at nettstedet er koblet til det samme nettverket av nasjonalistiske, islamkritiske og systemkritiske grupper som de andre:
BILDE: Nettverket til Steigan.no.
Grafikk: Analyse & Tall og Faktisk.no
Det er også noen klare forskjeller. Blant gruppene som har skapt mest engasjement rundt Steigan.nos artikler er «Stopp ACER» og flere grupper viet motstand mot vindkraft. I motsetning til de andre nettstedene vi har sett på, blir innhold fra Steigan.no også delt av grupper i resten av Skandinavia med en klar politisk tilhørighet på venstresiden.
– Innhold fra Steigan.no deles både av venstreorienterte, maktkritiske grupper og høyreorienterte, systemkritiske grupper, så det virker som appellen ligger i det maktkritiske og opposisjonelle, sier stipendiat Birgitte Haanshuus ved HL-senteret til Faktisk.no.
Vi har bedt Pål Steigan om kommentar til opplysningene i denne artikkelen. Steigan har svart med en artikkel på sitt eget nettsted . Der skriver han blant annet at Faktisk.no er en «sensurorganisasjon» som driver med «privat politisk overvåkning».
Lykten.no er det minste av de fem nettstedene Faktisk.no har undersøkt.
BILDE: Nettverket til Lykten.no.
Grafikk: Analyse & Tall og Faktisk.no
Nettstedet har en markant nasjonalistisk og innvandringskritisk profil. Ved siden av nettstedets egen Facebook-side, er det siden «Folkebevegelsen mot innvandring» som har skapt mest engasjement rundt artikler fra Lykten.no.
Også SIANs offisielle Facebook-side, «Hege Storhaugs tilhengere» og den islamkritiske gruppen «Norge fritt for islam», har bidratt med mye engasjement for Lykten.no.
Du har nå fått et overblikk over nettverket som hjelper alternative medier å gå viralt. I neste del av «Det norske ekkokammeret» skal vi bli nærmere kjent med gruppene i nettverket. Der finner vi blant annet en lederskikkelse i Stopp islamiseringen av Norge og en anonym profil som har uttrykt støtte til 22. juli-terroristens verdensbilde.
Arbeidet med denne artikkelen er støttet av Fritt ord.