Hvis man skal vurdere hva som er høyreorientert, høyreradikalt eller høyreekstremistisk, må man ha kunnskaper og erfaring. Det har ikke faktisk.no. Faktisk.no surfer på de samme begrepene som vi finner igjen når Big Tech sensurerer. De konstituerer sitt eget språk, helt uten hensyn til den vanlige verden. Det ligger en betydelig maktdemonstrasjon i dette. Kommunikasjonssjefen for Facebook i Norden, Peter Münster, har f.eks. sammenlignet Tommy Robinson med den serbiske krigsforbryteren Ratko Mladic, som er dømt for drap på 8.000 i Srebrenica.

Når et voksent menneske kan si noe så dumt, må man lure på om de har fnugg av vurderingsevne. Münster hadde bakgrunn som pressemedarbeider for Radikale Venstre. Det er mange som ham i det politiske landskapet, også i Norge. De vil opp og frem.

Det er disse som sitter og avgjør om du skal få lov til å ytre deg.

Hvis man skal se på Facebook og faktisk.no, må man ikke bare se på overflaten. Man må se på Facebooks politiske ambisjoner og deres rolle under valget i USA. Bak Facebook står en stor politisk maskin som sammen med de andre store selskapene ikke bare påvirket og faktisk stengte ned spredning av historier, men sørget for avviklingen av valg i flere delstater. Det var Facebook som, ned til minste detalj, bestemte hvordan valget skulle foregå.

Vi snakker om en hel klasse av teknokrater i Big Techs tjeneste. De har et annet forhold til språket enn folk som er oppdratt i opplysningstradisjonen og Gutenberg-kulturen. Ord som frihet og mening er tekniske begreper.

De forveksler makt med kunnskap. Facebook/faktisk.no liker å ansette unge mennesker. Disse kan være smarte og intelligente, og har i tillegg en stor fordel: De er uten kunnskaper og erfaring.

Journalisten bak artikkelen om frie medier, Morten Langfeldt Dahlback, har en ubehjelpelig omgang med det norske språk. Men denne ubehjelpeligheten blir en styrke hvis man ønsker å ramme politiske motstandere. Det er propagandaeffekten faktisk.no er ute etter. Ikke sannheten. De lever absolutt ikke opp til navnet.

At norske mediehus eier og vil ha dette søppelet, sier noe om hvor norske medier er på vei. Fritt Ord har finansiert artikkelserien.

Faktisk.no AS er eid av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia.

De enkleste språklige betydninger blir ikke overholdt. De frie medienes store suksess på sosiale medier skyldes «nettverket», i entall, som består av flere grupper som opererer uavhengig av hverandre. Hvis det er et nettverk, er det selvmotsigende å hevde at det består av uavhengige grupper. Nettverk er per definisjon noe som er koblet sammen.

Ett trekk ved moderne venstrepopulisme er at man selv gjør seg skyld i det man anklager andre for. Demokratene i USA har drevet denne projiseringen helt inn i det totalitære.

Faktisk.no-journalisten benytter en form for konspirasjonstenkning som minner om fantasiene om jødiske nettverk. Det er en usynlig hånd i dette «nettverket», og vi skal senere få møte «anonyme» bakmenn som har hyllet ABB. Tenkte vi det ikke.

Er folk så dumme at de går på dette?

Det er lite rom for uenighet i gruppene i nettverket. Derfor kaller vi dem for ekkokammer, og nettverket de er en del av for det norske ekkokammeret.

Nettverket er knyttet sammen ved å dele artikler fra de samme nettstedene. At grupper og sider er med i nettverket betyr altså ikke at de samarbeider eller lignende.

Prøv å tenke etter hva Langfeldt Dahlback sier: «Det er lite rom for uenighet i gruppene». Hvilke grupper? De deler artikler, men samarbeider ikke «eller lignende».

Hvis Langfeldt Dahlback var oppe til eksamen i norsk, ville jeg satt dette til stryk. Det er ikke mulig å forstå hva han mener. Nettverk i bestemt form, flere grupper, som ikke samarbeider, men som ikke kritiserer hverandre?

Det høres ut som Langfeldt Dahlback har gått på et kurs og anvender halvt fordøyde begreper. Det ville ikke forbause om journalistene i faktisk.no går på kurs i høyreekstremisme på C-Rex og «lærer» hvordan de skal «ta» de høyreorienterte.

Er faktisk.no farlig? Isolert sett ikke. Men de er del av en mye større sammenheng. Hvis vi ser hvilke medier som eier den og hvilke den er koblet opp mot – Facebook og den velvilje faktisk.no nyter hos politiske myndigheter, ser vi konturene av en mektig allianse som er vendt mot ytringsfriheten og frie grupper.

Langfeldt Dahlback gjør ikke en gang et forsøk på å forstå hva det er ved de tre nettstedene som gir dem appell. Alt settes inn i en konspirativ, «mørk» kontekst. At Sian skulle være navet blant lesergrupper, er så latterlig at faktisk.no umulig kan tro på det selv. Men slik arbeider propagandister. En tykk løgn er bedre enn en tynn.

Den tykkeste løgnen har vært faktisk.nos forsvar av Kinas rolle under pandemien og løgnene de har spredd om virusets opprinnelse. Faktisk.no er allerede i ferd med å bli avslørt. Det de skriver om andre, gjelder dem selv:

Under korona-pandemien har flere grupper i nettverket stått i spissen for å spre feilinformasjon og konspirasjonsteorier om viruset og vaksiner.

Jeg ser at den samme Langfeldt Dahlback så sent som 4. juni var ute med et nytt forsvar for Kina. Det er utrolig å se en redaksjon som følger så dårlig med.

Norsk forsker hevder på nytt at viruset er menneskeskapt. Heller ikke denne gangen er det lagt frem noen dokumentasjon. Foreløpig vet man ikke sikkert hvor viruset kommer fra.

28. mai meldte den britiske tabloidavisen The Daily Mail at en «eksplosiv ny studie» hevdet å kunne bevise at koronaviruset ikke har en naturlig opprinnelse. Det ble også hevdet at kinesiske forskere har forfalsket data for å skjule at viruset ble konstruert i et laboratorium.

Norske medier har forlatt virkelighetens verden og lever i en alternativ virkelighet. Det som er skremmende er at faktisk.no er kommet inn på statsbudsjettet med fem millioner. Vi ser en stor blekksprut fra C-Rex, FFI, til OsloMet, faktisk.no, Facebook og de andre i Big Tech, Medietilsynet, Fritt Ord, partiene, regjeringen – «alle skal med». Hva og hvem blir egentlig igjen til å forsvare presse-ytringsfrihet og den vanlige mann?

Det er bare ett svar på dette fremstøtet: