Det grønne skiftet, som sikter mot en karbonnøytralitet i 2050 (bl.a IEA-rapporten), innebærer en satsing på hydrogen som energibærer. Såkalt «grønn hydrogen» er tenkt produsert ved elektrolyse av vann.

IEA-rapporten foreslår en 7-dobling av global H-produksjon fram til 2050. Det vil kreve rundt 20 prosent av klodens elektrisitetsproduksjon. Det er altså grenseløst energikrevende.

Grunnen er grunnleggende kjemi, som ikke kan endres. De kovalente bindingene mellom hydrogen og oksygenmolekylene er sterke, og i tillegg er hydrogenbindingene mellom de enkelte vannmolekyler (intermolekylær binding) den sterkeste typen bindinger vi kjenner mellom molekyler.

Å bryte dem krever en dissosiasjonsenergi på 20-40 kilojoule per mol (kJ/mol).
Det er altså fullt mulig å produsere hydrogen, og råvaretilgangen (ferskvann) er globalt ubegrenset.

Å bryte de kjemiske bindingene i vann er imidlertid uhyre energikrevende, og krever kolossale energileveranser. Gassen som produseres må i tillegg fryses ned til væske, og også denne prosessen er svært energikrevende.

Hydrogen er altså ikke noe sesam-sesam i energisammenheng. Skal den produseres «grønt», må energileveransene komme fra sol eller vind. Det betyr en nærmest uendelig utbygging av slike anlegg, som helt vil endre natur og landskap, vårt friluftsliv, og forholdene for det biologiske mangfoldet.

Saken ble først publisert på Facebook-siden Folkeopprøret mot klimahysteriet, og er gjengitt med forfatterens velvillige godkjennelse.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!