Fevziye Kaya Sørebø fryktet at Sajid Rauf Malik ville selge boligen sin og flykte fra millionkravet mot ham. Malik svarte med å anklage Sørebø for rasisme.

Etter at finansmannen Jaran Sørebø (50) døde av alvorlig sykdom i mai 2018, begynte hans kone Fevziye Kaya Sørebø å undersøke hva prosjektlederen deres, Rauf Malik, holdt på med. Det utløste en prosess som trolig førte til at hun ble drept.

Fevziye Kaya Sørebø (51) ble skutt med opptil syv skudd i en stille gate på Frogner i Oslo 28. april.

Da Rauf Malik ti minutter senere ble pågrepet, sa han: «Jeg melder meg». For to uker siden innrømmet han straffskyld for drapet.

Frognerdrapet: Sajid Rauf Malik var i konflikt med alt og alle, og tapte alle rettssaker

Politiets hovedteori er at prosjektlederen drepte Sørebø på grunn av den rettslige tvisten i forbindelse med oppussing og bygging av to luksuseiendommer på Oslos vestkant. Sørebø mente at Rauf Malik var erstatningspliktig for mange millioner kroner, og ville sikre seg at han kunne betale. Hun begjærte arrest i Sajid Rauf Maliks verdier, det vil si hans villa i Bærum og andre eiendeler.

Kravet ble fremsatt i Asker og Bærum tingrett 26. september 2019. Det var på 13,7 millioner kroner.

Fryktet at Rauf Malik skulle rømme

Sørebø og hennes advokat Marius Andreas Rød mente det hastet. Hun begjærte kjennelse om arrest uten muntlig forhandlinger, «idet hun anfører at det foreligger fare ved opphold». Sørebø hadde fått foruroligende informasjon: Rauf Malik hadde bedt en eiendomsmegler taksere boligen sin. Fra kjennelsen:

Sørebøe [..] anfører videre at Maliks adferd gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort. Dette begrunnes dels i Maliks adferd knyttet til hovedkravet, samt at det ikke har vært mulig å oppnå kontakt med Malik etter at problemene oppstod. Dels begrunnes det også i opplysninger om at Malik har hatt kontakt med en eiendomsmegler for å se på boligen hans. Eiendomsmegleren har opplyst at Malik skulle flytte utenlands eller allerede hadde gjort det. Det er videre vist til at Maliks advokat heller ikke har besvart de siste henvendelser fra saksøker.

«Planlegger salg for flytting utenlands»

Retten fant at Sørebø hadde sannsynliggjort et krav på 6.549.411 kroner. Dessuten var retten enig i at det var fare for unndragelse ved at Rauf Malik kunne rømme fra Norge.

Når det gjelder sikringsgrunn, anses saksøkeren å ha sannsynliggjort en adferd fra saksøkte som gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort om arrest ikke tillates, eller at tvangsfullbyrdelsen må skje utenfor riket. Det vises her særlig til at det er fremkommet opplysninger om at Malik planlegger salg av boligen for flytting utenlands. Dette må sees i sammenheng med at Malik ikke har vært å treffe etter sommeren 2018.

Sørebø «har dermed sannsynliggjort både krav og sikringsgrunn.» konkluderte retten, og vedtok arrest i Rauf Maliks halvpart av boligen han eier sammen med sin kone.

– Født og oppvokst i Norge

Vel en måned senere, 31. oktober, møtes partene i Asker og Bærum tingrett for muntlige forhandlinger.

Rauf Malik og hans advokat Anna Marion Persch bestrider at det foreligger sikringsgrunn. Han bedyrer at han slett ikke har tenkt å flytte ut av riket.

Det er ikke riktig slik hevdet i begjæringen fra saksøker at Malik planlegger å flytte til utlandet. Vitnet Bonde forklarte seg i retten om at han ikke har hørt noe om at Malik skal flytte. Saksøkers opplysninger her er derfor uriktige. Ekteparet Malik er født og oppvokst i Norge, og er begge norske statsborgere. Nesten hele familien er bosatt her, og det vil ikke være naturlig å flytte til utlandet. Det er heller ikke andre omstendigheter som tyder på at det forberedes salg av boligen, f.eks er det ikke tinglyst en sikringsobligasjon. Det er heller ikke riktig at Malik ikke har vært tilgjengelig.

Retten konkluderer at det foreligger sikringsgrunn for hele 10,8 millioner, men ikke fordi man tror at Rauf Malik var i ferd med å rømme landet:

Etter bevisførselen er det ikke holdepunkter for at det er tilfellet. Retten mener imidlertid at Maliks opptreden ellers gir grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers blir forspilt eller vesentlig vanskeliggjort.

«Svikaktig opptreden»

Det presiseres ikke hva slags opptreden man sikter til, men neste rettsinstans gir trolig en pekepinn.

Rauf Malik og hans selskap M-Procon anker avgjørelsen inn for Borgarting lagmannsrett. Rauf Malik og hans nye advokat Per Conradi Andersen er kritiske til sikringsgrunnen:

Den mest graverende feilen ved tingrettens kjennelse er knyttet til spørsmålet om sikringsgrunn. Tingretten har lagt til grunn uten noen substansiell vurdering at de ankende parter har hatt en «svikaktig opptreden» og «manglende samarbeidsvilje» overfor ankemotparten, og at dette i seg selv representerer sikringsgrunn.

– Trakasserende

Ikke bare er sikringsgrunnen konstruert, den er basert på etnisitet, hevder Rauf Malik:

Sikringsgrunnen fremstår som konstruert og har en trakasserende overbygning, der etnisitet og ubegrunnede påstander om svik inngår. Tingretten har heller ikke tilkjennegitt noen vurdering av forholdsmessigheten.

Fevziye Kaya Sørebøs advokat gjennom hele prosessen har vært advokat Marius Andreas Rød. Rød avviser blankt at han eller Sørebø har kommet med noen som helst rasistiske utsagn.

– Tatt ut av luften

– Malik hevdet at sikringsgrunnen har «en trakasserende overbygning, der etnisitet og ubegrunnede påstander om svik inngår»?

– Det tar jeg sterk avstand fra. Forøvrig viser jeg til rettens vurderinger, sier Rød til Document.

– Ble etnisitet nevnt av deg eller din klient Fevziye Sørebø?

– Det har aldri vært tema.

– Så det er tatt ut av luften?

– Ja, fullstendig.

«Vitnet Bonde», som det vises til i kjennelsen av 31. oktober, er Jan Fredrik Bonde, eiendomsmegler i firmaet Sem og Johnsen. Når Document tar kontakt ønsker han overhodet ikke å uttale seg om hva som skjedde da han angivelig takserte Rauf Maliks bolig på Jar i Bærum, og hva 39-åringen eventuelt sa om å flytte fra Norge.

Tirsdag ettermiddag gjør vi et siste forsøk per e-post:

Jeg forstår at du ikke vil uttale deg, men vil gjøre deg oppmerksom på at du er sitert i to kjennelser fra A&B tingrett

26.9.2019: Her heter det at du «har opplyst at Malik skulle flytte utenlands eller allerede hadde gjort det».

31.10.2019: «Vitnet Bonde forklarte seg i retten om at han ikke har hørt noe om at Malik skal flytte».

Jeg kommer til å sitere begge passusene, men du ser problemet. Er det noe du vil kommentere likevel?

Sent tirsdag kveld hadde vi ikke mottatt svar.