Norske medier har omtalt at Sajid Rauf Malik, som nylig innrømte å ha drept Fevziye Kaya Sørebø, er dømt for en kidnapping, og at han ellers har «et par saker» på seg. Noen småtterier, vinningskriminalitet og brudd på veitrafikkloven.

Historien, som også hans forsvarer er ivrig på å fortelle, er at dette var ungdomssynder. De ligger langt tilbake i tid.

En gjennomgang Document har foretatt viser imidlertid at Malik har fem straffesaker og to sivile saker i retten før han ble prosjektleder for ekteparet Sørebø. Han taper alle. Og det er ikke bare småsaker. Som Document allerede har avslørt, er Rauf Malik dømt for ytterligere en kidnapping.

Han er også dømt for forsikringssvindel, forsøk på forsikringssvindel, dokumentfalsk, heleri, to sjokkbrekk og et fingert ran. Blant annet.

17 år gammel får Sajid Rauf, som han het den gang, sin første dom i Oslo byrett. Han dømmes for seks grove tyverier, ett grovt tyveriforsøk, to skadeverk, ett heleri, tre overtredelser av vegtrafikkloven, samt brudd på voldsproduktforskriften.

I straffskjerpende retning for øvrig legger retten vekt på at det er tyverier og skadeverk av betydelige verdier tiltalte har gjort seg skyldig i. I skjerpende retning har retten også lagt vekt på at samtlige tyveri var planlagte; spesielt nøye planlagt var tyveriet fra Narvesen som skulle fremstå som et ran. I skjerpende retning ved straffeutmålingen har retten også sett hen til at kjøring i en hastighet på 153 km/t i 90-sone, er en svært grov fartsovertredelse.

Det ble også utført en del hærverk i Narvesen-kiosken, noe Rauf i politiavhør forklarte var «en hevnaksjon mot stedets innehaver».

Rauf dømmes 16. juni 1999 til åtte månderes fengsel, hvorav seks betinget med en prøvetid på to år.

Nå går det slag i slag. Sammen med en kamerat truer han 12. februar 2000 to menn med pistol og kidnapper dem. Hendelsen var «svært skremmende» for dem, heter det i dommen.

29. mai deltar han i den gjengrelaterte kidnappingen som tidligere har vært omtalt av flere medier. Mellom de to kidnappingene rekker han å sone de to månedene han ble dømt til året før.

I desember konstaterer Oslo byrett at kidnappingen er begått i prøvetiden for forrige dom, og fastslår at på grunn av «nærheten i tid» bør det avsies en fellesstraff, og avsier en ny deldom. Fellesstraff innebærer at tiltalte ikke skal komme dårligere ut selv om forholdene blir pådømt i ulike saker. Med andre ord: strafferabatt.

Rauf dømmes 18. desember til ett års fengsel, hvorav åtte måneder betinget.

29. mars 2001 står Sajid Rauf tiltalt i Nedre Romerike heradsrett for kidnappingen fra februar året før. Tiltalen inneholder mange punkter, de alvorligste er kidnapping, ran, grovt tyveri, forsikringsbedrageri og dokumentfalsk. Tiltalepunktene fyller seks A4-sider i dommen. Han blir domfelt på de fleste punktene, blant annet to sjokkbrekk mot bensinstasjoner i Hakadal og på Kløfta.

Siden forholdene Rauf nå blir dømt for var utført før byrettens dom fra desember året før, blir det avsagt ny fellesstraff. Mer strafferabatt.

Aktor politiadjutant Bjørn Vandvik mente at dersom samtlige forhold hadde kommet opp for Oslo byrett i desember 2000, ville riktig straff ha vært to års ubetinget fengsel, og han la ned påstand om fengsel i ett år og åtte måneder.

Retten mente at aktors påstand utfra rettspraksis var for streng, og pekte på at tiltalte «berre er 19 år gamal».

Han har tidlegare berre sona ei kortvarig fengselsstraff. Aktors framlegg inneber at tiltalte no skal sona to års fengselsstraff. Retten meiner at ein slik reaksjon ikkje vil stå i rimeleg samsvar med omfanget av dei straffbare handlingane, og at ein slik reaksjon vil vera uheldig med tanke på utsiktene til rehabilitering.

Retten meiner at det bør gjevast ein deldom. Ved at fullbyrdinga av fengselsstraffa delvis blir utsett, får tiltalte ei klar oppmoding til å unngå nye straffbare handlingar. Retten viser til at hovudtyngda av dei straffbare tilhøva ligg noko tilbake i tid. Tiltalte har opplyst i retten at han ikkje lenger vankar saman med dei kameratane som han tidlegare utførte bl.a. innbrot saman med.

Retten fastslår at Rauf har gjort seg skyldig i «ei lang rekkje straffbare handlingar í prøvetida for Oslo byretts dom 16. juni 1999.»

«Tiltalte har på denne måten vist lite respekt for rettsreglane og liten vilje til å ta tak i eigen livssituasjon.» konkluderer retten.

3. april 2001 får Rauf sin tredje på under to år. Den er på ett år og fire måneders fengsel, hvorav seks betinget.

Et halvt år senere får han ny dom i Oslo byrett, som 2. oktober dømmer ham til seks måneders fengsel for tre tilfeller av kjøring uten
førerkort og en fartsoverskridelse. Nok en gang er det fellesstraff.

Rauf anker over straffeutmålingen, og når saken kommer opp for Borgarting 17. juni 2002, ber aktor om at hele straffen gjøres betinget.

Retten er ikke vond å be. Sajid Rauf har snudd livet sitt rundt, og det er lutter begeistring – i fengselet, på skolen og i lagmannsretten:

På bakgrunn av de opplysninger som er fremkommet under ankeforhandlingen, finner lagmannsretten at Sajid Rauf i løpet av det siste året – mens han har sittet inne til soning av tidligere dom – har vist en bemerkelsesverdig personlig fremgang. Til tross for en tidligere bekymringsfull livsførsel som følge av utstrakt kriminell virksomhet, og med to skoleavbrudd som følge av dette, har han det siste året fremstått som en ressurssterk person som har brukt fengselsoppholdet til noe positivt for seg.

Han søkte seg fra Ullersmo til Hassel kretsfengsel for åpen soning med derpå følgende skolegang i det fri, og han har fullført skoleåret i disse dager med svært gode karakterer og særdeles positive uttalelser fra så vel fengselet som fra skolen. Fungerende inspektør ved Hassel kretsfengsel Tone Mellemstrand Jakobsen har gitt en uforbeholden positiv omtale av ham, og hun har referert skolens lærere som har karakterisert ham som en av de beste elevene de har hatt. Selv har han dokumentert vilje til å søke lærlingeplass, samtidig som han forbereder videre skolegang dersom han ikke lykkes i å få slik plass nå.

Dermed gjøres straffen fra byretten om til betinget med en prøvetid på to år, pluss en bot på 5.000 kroner.

Gifter seg og holder seg på matta

Etter dette holder Rauf seg tilsynelatende på matta i flere år. Han har giftet seg og fått et barn når han neste gang dukker opp i en rettssal, nå som Rauf Malik.

I mars 2007 dømmes han av Nedre Romerike tingrett til 8.500 kroner i bot og inndragning av førerkort i fem måneder for å ha kjørt i 120 i en 80-sone.

I dommen opplyses at Rauf Malik bor i Sørumsgata 4a i Lillestrøm. Han arbeider som fraktkonsulent i Color Line med en månedslønn på omlag 23.000 kroner brutto. Gjelden er på 2.350.000 kroner.

Et år senere blir han oppsagt fra Color Line. Kan det ha vært oppsigelser i forbindelse med innskrenkninger i driften i 2007 eller -08? Det avvises blankt av selskapet.

– Tvertimot, vi satte flere nye skip i drift i den perioden, med stor kapasitetsøkning som følge, sier HR-direktør Einar Monstad til Document.

– Også på frakt av gods?

– Ja, vi hadde en enorm kapasitetsøkning på cargo i 2008.

Det forblir uklart hvorfor Rauf Malik ble oppsagt av Color Line. Rederiet gir ikke ut slik informasjon, og er uansett pålagt å slette opplysninger om tidligere ansatte.

En ulykke kommer sjelden alene, heter det. Kort etter oppsigelsen opplever Rauf Malik at bilen hans, en Mercedes 320 S blir «slaktet» og svært grundig herpet 25. april 2008. Bilen, som ifølge en verdivurdering var verdt 280.000, har fått skader som takseres til nesten 550.000 kroner.

Men forsikringsselskapet aner ugler i mosen og nekter å dekke skaden. Rauf Malik stevner Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig for retten. Oslo tingrett påpeker en rekke mistenkelige forhold, og konkluderer:

Det unaturlige valget av parkeringssted, uoverensstemmelsene i forklaringene og det påfallende skadebildet gjør det samlet sett usannsynlig med noen annen forklaring enn at det dreier seg om et fingert forsikringstilfelle. Selv om den strenge bevisbyrden i slike saker legges til grunn, finner retten bevist at forsikringstakeren selv har framkalt forsikringstilfellet.

Rauf Malik dømmes til å dekke forsikringsselskapets saksomkostninger på 103.910 kroner.

Han anker dommen, men heller ikke lagmannsretten kjøper historien hans:

Denne kombinasjonen av å strippe bilen for verdifullt utstyr og systematisk hærverk er etter det opplyste uvanlig. Skadebildet fremstår slik at noen målrettet har gått inn for å gjøre bilen kondemnabel. Det er vanskelig å se at noen annen enn eier, i forbindelse med forsøk på forsikringssvindel, kan ha hatt motiv for en slik handling.

Borgarting lagmannsrett viser til at Rauf Malik i 2001 ble dømt for forsikringsbedrageri.

Dette er riktignok relativt langt tilbake i tid, og han var kun 19 år ved domfellelsen. Likevel er forholdet, slik lagmannsretten ser det, egnet til å svekke hans generelle troverdighet i saken.

Rauf Malik hevdet i retten at han hadde solid økonomi, og derfor intet motiv for å bedrive forsikringssvindel.

Ankemotparten har, ut fra åpne kilder, opplyst at Malik i årene 2005–2009 er registrert med svært lav netto inntekt; i 2008 var den null. Ankemotparten har i den forbindelse provosert fremlagt Maliks selvangivelser for de nevnte år. Denne provokasjon har Malik nektet å etterkomme. Lagmannsretten kan ikke se at han har gitt noen god begrunnelse for dette, og retten finner det påfallende at han ikke har vært villig til å belyse sin økonomi gjennom fremleggelse av selvangivelser. Lagmannsretten har for øvrig merket seg Maliks opplysning om at han kort tid før skadehendelsen fikk oppsigelse i sin daværende jobb.

Det er «klar overvekt av sannsynlighet for at Sajid Rauf Malik, eller noen med hans viten, har fingert et skadetilfelle for at Malik skulle få utbetalt en erstatning han ikke har krav på,» skriver Borgarting, som avviser anken, og dømmer Malik til å dekke forsikringsselskapets saksomkostninger, denne gang på 122.687 kroner.

Dersom bilens verdi settes til 280.000, tapte Malik over 506.000 kroner på hele affæren. Og da er ikke hans egne saksomkostninger regnet inn.

Det forhindrer ikke at han året etter, i 2012, setter igang å bygge hus for seg og familien på Jar i Bærum. Hvor kommer pengene fra?

Som vi skal se fører også byggeprosjektet til konflikt, dom, og at Rauf Malik må betale erstatning og saksomkostninger.

Men først tråkker han nok en gang altfor hardt på gasspedalen.

5. november 2012 blir han stoppet i en 80-sone i Bærum. Politibetjenten forklarte seg i retten.

Ved avkjøringen på Skøyen kjørte to BMW’er ut på E18 side om side i svært høy hastighet. [politibetjenten] sier han oppfattet det som en kappkjøring eller flukt, og besluttet å følge etter. Han fikk kontakt ved Lysaker, holdt jevn avstand til de to BMW’ene og foretok fartsmåling med eget speedometer til Shell-stasjonen ved Strand. Distansen er i ettertid kontrollmålt til ca. 2000 meter. Tjenestebilens speedometer viste mellom 140 og 160 km/t.

Etter kontrollmåling og fradrag for «romslige sikkerhetsmarginer» blir gunstigste måling lagt til grunn: 115 km/t. Men Malik aksepterer ikke det forenklede forelegget på 9.400 kroner han blir presentert for på stedet, og saken havner derfor i retten.

Sajid Rauf Malik dømmes i mars 2014 til å betale boten pluss saksomkostninger på 3.000 kroner.

Samtidig er Malik i konflikt med Conwista AS i etterkant av husbyggingen på Jar. Conwista mener han ikke har betalt for elementer firmaet har levert, og stevner Malik med et krav på 165.050 kroner.

I september 2014 vinner Conwista saken «fullt ut», og Malik blir dømt til å betale seskapet 190.307 kroner, pluss saksomkostninger på 92.012 kroner. På toppen av hans egne saksomkostninger.

Året etter blir Malik engasjert som prosjektleder av ekteparet Sørebø. Det som skjer siden er grundig omtalt.

Bortsett fra dette:

Høsten 2016 saksøker han arbeidsgiveren sin, Blue Water Shipping, et danskbasert, internasjonalt konsern som driver med spedisjon. Malik har jobbet med fortolling i BWS siden 2008, kort ettter at han ble oppsagt av Color Line.

15. september 2016 inngår partene et utenomrettslig forlik, fremgår det av en hevingskjennelse fra Oslo tingrett. Det er uklart hva tvisten bestod i.

– Prinsipielt uttaler vi oss ikke om personalsaker, sier kommunikasjonssjef Jan Hjortlund Hansen til Document.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!