Fredagens stortingsmelding fra regjeringen om energi og verdiskapning har bare ett positivt element: at hovedlinjene i olje- og gasspolitikken skal videreføres.
Det betyr at det skal letes etter nye ressurser i havets undergrunn og at drivverdige forekomster skal utvinnes. Denne politikken har ligget fast i et halvt århundre og har vært til enestående lykke og gavn for folk og fedreland.
Men resten av meldingen vil, om den følges opp med praktisk politikk, bli en nasjonal ulykke. Strømprisene vil stige så kraftig at det ikke lenger blir mulig å ha en kraftforedlende industri. Metallindustrien er hjørnestein i en rekke lokalsamfunn langs kysten og i fjordene fra Kristiansand til Finnsnes. Fabrikkene og leverandørene har skapt titusenvis av arbeidsplasser og gir landet formidable valutainntekter.
Det er regjeringens og Arbeiderpartiets ønske om å elektrifisere sokkelen som får denne virkningen. Olje- og gassinstallasjonene skal driftes med strøm fra land. Problemet er at dette vil kreve hele det norske kraftoverskuddet. Og når etterspørselen øker mens tilgangen ikke gjør det, har det bare én konsekvens: Prisene vil stige.
For et aluminiumverk står kraftkjøp for en tredjedel av kostnadene. Med sterkt økte strømpriser lar det seg ikke lenger gjøre å produsere aluminium med norsk kostnadsnivå for øvrig. Hydro har allerede innsett dette og har skrinlagt planene om en utvidelse av fabrikken på Karmøy.
Landstrøm til offshoreanleggene vil koste minst 50 milliarder kroner og skal finansieres av norske skattebetalere. Det er ikke rart at oljeselskapene jubler når andre tar regningen og de selv kan pumpe opp enda mer gass til forbrenning på Kontinentet.
Planleggerne av 52 datasenter har søkt Statnett om å få koble seg til strømnettet. Hvis prosjektene blir noe av, vil dette ifølge Statnetts prognoser kreve en kraftmengde på 15 Twh, noe som utgjør 10 prosent av årlig kraftproduksjon. Og da blir det ikke kraft verken til offshoreforsyning eller de mange gigantiske batterifabrikkene som er på tale.
Og så fabler regjeringen om å satse på hydrogen som energibærer. Det kan skje via gass, som gir store utslipp, eller med elektrolyse basert på strøm – som ikke finnes.
Regjeringen ønsker å dekke kraftbehovet ved storstilt utbygging av vindkraft til lands og til havs. Enda mer sårbar kystnatur skal ødelegges og viktige fiskefelt legges øde – bare fordi makthaverne er besatt av en tvangstanke om at gassdrevne kraftverk til havs skader klimaet, mens enda mer gass som brennes på Kontinentet, ikke gjør det.
En annen tilnærming er å øke kraftprisene slik at prosessindustrien må stenge. Denne løsningen kommer helt av seg selv dersom regjeringen får det som den vil.
Arbeiderpartiet er et vedheng til Høyre-regjeringen også i spørsmålet om energi og næringsutvikling. Partiet har satt Espen Barth Eide, en Høyre-mann i sosialdemokratisk forkledning, til å fronte energipolitikken. Hans eneste tilknytning til arbeiderbevegelsen er at han har fødselsdag 1. mai. Han roser regjeringen for fredagens energimelding.
Det blir nok ikke enkelt for Høyre og Ap å drive valgkamp i Halden, Kvinesdal, Odda, Kvinnherad, Svelgen, Årdal, Sunndal, Levanger og Rana, samt på Lista, på Karmøy og på Senja, når styringspartienes energipolitikk fradømmer de lokale hjørnesteinsbedriftene livets rett.
Regjeringens energimelding er et samfunnsødeleggende draumkvede og legger opp til industriell gravferd i den helt store skala og bedriftshenrettelser av historisk format.
