David Asher. Stillbilde: Fox News / YouTube.

Den tyske fysikk­professoren Roland Wiesendanger vakte en viss oppsikt i februar, da han offentlig­gjorde en bredt anlagt studie der han estimerte sann­synlig­heten for at korona­viruset hadde lekket fra Wuhan-laboratoriet, til 99 prosent.

Nå sier David Asher, tjeneste­mannen som fra september 2020 til januar 2021 ledet det amerikanske utenriks­departementets granskning av virus­utbruddet, i praksis det samme.

Hypotesen om en laboratorie­lekkasje er den eneste forklaringen som er sammen­hengende og gir mening i lys av alt som er kommet frem til nå, sier Asher fredag i et intervju med Le Figaros utenriks­korrespondent Adrien Jaulmes.

Le Figaro: For noen måneder siden ble hypotesen om at koronapandemien skyldtes et uhell, ansett som en konspirasjonsteori. Nå er det mange vitenskapsfolk som ikke lenger utelukker det. President Biden har bedt om en nærmere granskning. Hvordan forklarer De denne helomvendingen?

David Asher: Jeg tror Biden-administrasjonen ganske enkelt endte opp med å legge merke til arbeidet vårt. Det ser ikke ut til å finnes noen annen forklaring på hvorfor presidenten skulle ta en så drastisk avgjørelse. Han ble sannsynligvis ganske sjokkert. Det ble vi også.

Oppdagelsen i januar av at flere ansatte ved Wuhan-laboratoriet var blitt syke med influensalignende symptomer i november 2019, hvorav minst tre ser ut til å ha havnet på sykehus, var en puslebrikke som manglet for å innse hva som var hendt, forklarer Asher.

Vi tror at noen av familiemedlemmene deres også ble smittet, og kanskje en av ektefellene døde i desember. Det er mulig at det dreide seg om influensa, men det er standardprosedyre at de som arbeider i slike laboratorier, vaksineres mot så mange sykdommer som mulig, også influensa. Inkubasjonstiden tatt i betraktning er det sannsynlig at alle disse ble smittet med koronaviruset, og ikke av influensa.

Siden den gangen har flere forskere fra Wuhan-laboratoriet forsvunnet, mens andre er blitt forfremmet, bemerker Asher. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvorfor.

Asher forteller at Wuhan-laboratoriet ble gransket som om det var åstedet for en forbrytelse, og at etterretningen var mer behjelpelig med enkeltstående opplysninger enn med analyse. I kombinasjon med åpent tilgjengelig informasjon og aktiv innhenting av informasjon avtegnet det seg et bilde.

Noe av problemet under granskningen var at min egen regjering ikke alltid forstår vitenskapelige saker. For å fylle hullene lette vi etter spesifikke opplysninger og spesifikke datoer, og vi konsulterte eksperter i syntetisk biologi.

Asher, som nå er seniorforsker ved Hudson-instituttet, er ingen hvem som helst i denne sammenhengen:

Selv hadde jeg erfaring fra etterforskningen av ulovlige finansielle nettverk. Jeg hadde deltatt i granskningen som oppdaget nettverket for kjernefysisk spredning ledet av A.Q. Khan, vitenskapsmannen som ledet Pakistans kjernefysiske program. Siden deltok jeg i arbeidet mot Irans atomprogram. Under Bush- og Obama-administrasjonen har jeg også etterforskning finansieringsnettverkene til al-Qaida, Iran, Hizbollah og den islamske staten. Siden jeg lenge har vært investor i bioteknologi, har jeg også mange kontakter i de vitenskapelige miljøene.

Kinas opptreden bekrefter bare mistankene, mener Asher.

Kinas holdning var alarmerende helt fra starten. Jeg var i Beiing i 2003 som rådgiver for utenriksdepartementet da US Center for Disease Control var der under SURS-utbruddet. Kinesiske helsemyndigheter delte en hel masse informasjon den gangen, selv om de ikke ville at pressen eller allmennheten skulle vite om det. Jeg sier ikke at samarbeidet var totalt, men vi hadde tilgang til ganske mye data, og vi hadde fremfor alt egne team på stedet. Den store muren av stillhet som har omgitt landet i tiden etterpå, fantes ikke ennå. Denne gangen har Kina vært ugjennomtrengelig.

Hvorfor skulle Kina opptre på denne måten hvis landet ikke hadde noe å skjule? spør Asher.

En laboratorielekkasje er ikke 100 prosent sikkert, men nå er det den eneste hypotesen som gir mening og som er sammenhengende med alt vi vet.

Hva tror De er det mest sannsynlige scenariet?

Etter mitt skjønn prøvde kinesiske myndigheter å kontrollere et laboratorieuhell så tidlig som i oktober, kanskje enda tidligere. De prøvde å kontrollere spredningen og utrydde viruset, men de mislyktes.

Asher lufter også muligheten for at myndighetene ikke fikk vite om saken med en gang fordi de ansvarlige var redde, ikke uten grunn:

Kina er et veldig paranoid land, hvor folk som ikke respekterer partiet, blir fengslet eller henrettet.

Det er et berg av etterretning som peker mot Wuhan-laboratoriet. Asher gir noen glimt.

Hvis man ser på tidslinjen, som alltid er instruktivt, ser man flere interessante datoer. Vi merker oss spesielt at Wuhan-saken ble overtatt av Folkets frigjøringshær den 22. eller 23. januar. Utpekt som ansvarlig for operasjonen var generalmajor Chen Wei, som er spesialist på biologiske våpen. Nestkommanderende var oberst Cao Wuchun, det kinesiske forsvarets ekspert på epidemiologi, som også var seniorrådgiver ned det virologiske instituttet i Wuhan. Dette er en klar innrømmelse av at instituttet hadde forbindelser til kinesisk militær forskning. Militæret er ikke vant til å hanskes med folkehelsespørsmål. Når de tok ansvaret for krisen, betyr det at her var det et problem de måtte rydde opp i, og de visste nøyaktig hva som foregikk i Wuhan-laboratoriet.

Kina har militarisert en rekke forskningsprogrammer, forklarer Asher – det være seg romfart, lasere, kybernetikk og mye annet.

De gjorde det samme med biologisk forskning. I 2007 begynte offiserer i Folkets frigjøringshær å snakke om biologisk krigføring. Og når de snakker om biologisk krigføring, handler det opplagt om syntetisk biologi.

Kineserne meddelte sine biologiske oppdagelser helt frem til 2016, forklarer Asher. Deretter var det bråstopp. Omtrent samtidig mistet Frankrike oversikten over hva som skjedde i Wuhan-laboratoriet.

Av det Asher forklarer, forstår man godt at USA ikke er uten skyld for elendigheten:

Dette burde ha vært det første røde flagget. I etterpåklokskapens lys burde vi straks ha avbrutt alt samarbeid med Kina da Frankrike begynte å miste tilgangen til DSL4-laboratoriet i 2015-16. I 2018 ble de kastet ut derfra. Det var en totalt svik mot Frankrike, som prøvde å hjelpe det kinesiske folket. Men den amerikanske regjeringen ignorerte det.

Under denne ignoreringen ligger det utvilsomt noen bikkjer begravd.

Asher fastslår uansett at ansvaret ligger hos Xi Jinping og hans følgesvenner.

Som Norge ikke kan kritisere, bare så det er nevnt.

Det er litt av et scoop Adrien Jaulmes har gjort med dette intervjuet. Det gir mening at det er utført av en garvet krigskorrespondent. Kina har lenge ført krig mot Vesten, men Vesten vil helst ikke se det. Jaulmes drar derimot kjensel på en krig når han ser den.

Asher er også en modig mann, som ikke bare går i rette med kineserne, men også med amerikanske vitenskapsfolk. Jeg stoler ikke på vitenskapsfolk som er i lommene på Kina, sa han nylig til Fox News.

Det burde ingen andre gjøre heller. Hvorfor skal man stole på noen som løper ærend for den som fører krig mot en?

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!