«Kleopatra og slaven» Foto: Munch-museet
Munch-museet har fått et nytt heslig bygg til flere milliarder som skal huse mesterens bilder. Men Munch eier ikke lenger sin egen kunst, han kan overkjøres av ledelsen og den rådende woke-kulturen. Den er ikke fornøyd med navnene på bildene og vil ha publikums hjelp til å endre dem, skriver Aftenposten.
Munch malte nemlig en araber på begynnelsen av forrige århundre og ga dem navn som «neger» og «araber». Det tåler ikke psyken til dagens «vakte».
– Vi har ikke bestemt oss ennå. Vi kan beholde titlene som var der, gå tilbake til originalen eller kalle dem noe helt nytt, sier kurator Lars Toft-Eriksen.
Han har samarbeidet med samfunnsdebattant Mohamed Abdi. De knytter bildene til dagens rasismedebatt. Bildene brukes til å kaste lys over datidens syn på etnisitet og rase, med mål om at publikum skal forstå sine egne fordommer bedre.
– På den tiden hersket en forestilling av afrikaneren som primitiv, viril og seksuell. En som ble vist frem på sirkus, sier Toft-Eriksen.
Munch-malerier har navn som kan oppfattes som rasistiske. Nå ber museet om hjelp til å endre dem
Toft-Eriksen banaliserer fortidens oppfatninger som var langt mer nyanserte enn dagens som kun klarer å ta inn hva de selv vil høre. De lever i en slags loop hvor de reduserer alt til sine egne standarder. Uheldigvis ødelegger de omgivelsene rundt seg i denne prosessen.
Bildet fikk først navnet Araber i grønt skjerf. Under senere utstillinger døpte Munch det om til Neger med grønt skjerf og Neger.
Allerede i 2008 endret Oslo kommune navnet til Afrikaner i grønt skjerf. Da var ordene «neger» og «araber» blitt utålelige for vakte ører. At man har endret språket og ikke lenger bruker ordene er en ting, det forstår folk, men at man driver retroaktiv korreksjon burde alarmere folk. Dette er slik bolsjevikene drev. Retusjering/omskriving av historien. Det er akkurat samme fenomen. Det er en blanding av «omsorg» for folket og trussel på en gang: Essensen av en totalitær kultur.
Disse B-lags skribentene fra statsstøttede aviser som Morgenbladet og Klassekampen skal nå avkolonisere norsk kultur og akademia..
Det er oppløftende at flere av lederne for kunstmuseer i Kristiansand og Bergen er skeptiske til å retusjere historien. Men skepsis er ikke nok til å rulle tilbake denne offensiven. Den vil vinne frem fordi den bærer rettferdighet for nye befolkningsgrupper i pannen som har rett på å bli integrert. «Integrert» betyr nå rett til å få en del av norsk historie og kultur.
Hele Aftenpostens artikkel godtar at fortiden var verre enn nåtiden. Var den virkelig det i synet på arabere og svarte?
Billedtekst:
Toft-Eriksen mener Munchs malerier synliggjør de stereotypiske forestillingene av svarte personer på 1900-tallet. Han synes særlig «Kleopatra og slaven» er et godt eksempel på det.
Hele woke-retorikken består av selvreferende klisjeer som ikke tåler normale reaksjoner.
Hva med dette bildet av Mapplethorpe?
Dette kalles kunst og er derfor hevet over kritikk. Milliardæren Stein Erik Hagen har en eksklusiv samling av Mapplethorpe-bilder som ble vist i 2016. Hvor? På Munchmuseet selvsagt.
Les anmeldelsen til Paul Grøtvedt:
Munchmuseet og endetarmen