Document skal gi et tilnærmet fullverdig nyhetsbilde. Du skal kunne lese Document og få med deg det viktigaste. Men hva er det? Det er både den vante brødpolitikken og det er det de andre mediene ikke vil rapportere. Mediene har fått skyggesider og vi vil gjerne alt alt skal frem i lyset. Det indikerer en dyp motsetning og den utspiller seg snart på alle områder.

Vi kan ikke ignorere den traurige hverdagen: Tall fra Statistisk Sentralbyrå, skattepolitikk, stortingeri, det er mye som er pliktarbeid og pliktlesning. Ikke alt må på trykk. Den oppmerksomme leser vil se at vi har innført Notert som en kategori og den kommer i annen rekke, slik at ikke hele forsiden fylles av NTB.

Aller helst ville vi bare arbeidet frem egne nyheter, men det har vi ikke ressurser til.

Dere vil se at vi i økende grad tar NTB-meldinger og omarbeider dem etter eget hode, Det vil ofte si at vi fremhever det vi mener er viktig og skjærer vekk daukjøtt, eller: Meldingen er politisk vinklet slik at vi motarbeider våre egne standpunkter hvis vi bringer den. Det irriterer. Det kan vi ikke gjøre.

Som dere vet har områdene hvor vi er uenige med norske hovedstrømsmedier bare økt.

Før var det mest Israel. Nå er det USA og EU, men mest USA. Det som i USA fikk navnet culture wars er gått over i Huntingtons sivilisasjonskrig, med den forskjell at det er en krig innen Vesten. Tygg litt på den.

Vi var små og er blitt større, men kan ikke hvile på våre laurbær. Tvert imot. Det blir tøffere jo «høyere» vi kommer. Abonnentsordning var et absolutt must. Det er for enkelt å være gratispassasjer. Da ville vi i lengden blitt utslitt. Lønnsbudsjettet i Document er allerede til å ligge våken om natta av. Men det har gått til nå fordi vi har flere ben å stå på.

Tar poenget

Tallene viser også at abonnentene kommer. Folk vil ikke bare lese det som ligger bak en mur, de forstår også poenget med abonnement. De vil ikke at Schibsted, Amedia, Polaris og Staten skal bli eneherskere.

Mange har fått med seg at det skjer noe mellom Demokratene i USA, mediene og Big Tech som betyr trangere kår for ytringsfriheten. Denne renneløkka er mye større enn paragraf 185, rasismeparagrafen. Den kan strammes etter behov, og den er blitt brukt selv mot diskusjon om medisinske og helsepolitiske spørsmål.  Det siste har både skremt og fått mange til å forstå at det foregår noe som ikke er bra. De skjønner det har en hensikt. Men hvilken? Mange er urolige.

Negativ bekreftelse

Mediene fungerer også som negativ bekreftelse. Før ville det at mediene ikke nevner et fenomen kunne tolkes som at det er omstridt eller tvilsomt. Nå fungerer det motsatt: Folk har funnet ut at det trenger ikke være slik mediene påstår. Det kan godt være at tausheten er en negativ bekreftelse.

Dette er samme mekanisme som utvikles under totalitære regimer. Forsøk på kontroll med hva folk får vite, og deretter hva de skal mene og endog tenke, vil over tid avføde reaksjoner: Først mistenksomhet, deretter motstand, oftest passiv, men også aktiv.

Det er klart at i et slikt system blir frie, uavhengige medier en trussel mot det rådende regimet.

Det er underlig å omtale myndigheter, forvaltning, medier, akademia, kulturliv som «regime». Men det er hva det er og det skjer det samme over hele Vesten. Selvsagt vil de som utgjør den nye eliten insistere på at det er de som forvalter demokratiet. De bygger og bygger. Det ene tilsynet og direktoratet etter det andre. Nye stillinger, kommunikasjonsrådgivere, konsulenter. En hel industri.

For denne klassen er frie medier en trussel.

Det er der vi er nå. Derfor er det maktpåliggende at de som har gjennomskuet systemet, velger aktivt å støtte Document. Det er bare kontrakten mellom lesere og redaksjon som kan skape endring.