Dette er status: Du kan slippe unna med samfunnsstraff for gruppevoldtekt, men risikerer fengsel for å si noe stygt om gjerningsmennene.

Reaksjonene er sterke etter at seks unge menn i går ble dømt til noen ukers fengselsstraff og samfunnstjeneste for gruppevoldtekter mot 15-årige Beate. Alle seks var mindreårige da voldtektene skjedde.

Men vokt dine ord. Du risikerer å ende opp med en nesten like lang fengselsstraff hvis du uttrykker noe stygt (les: hatefullt, rasistisk) om gjerningsmennene og deres bakgrunn.

Noen mener at dette skyldes et gjennomfemininisert rettsvesen. At påtalemyndighet og domstoler fylles opp av kvinner med i overkant mye moderlig medfølelse for gjerningsmennene, særlig de unge, men kanskje også for kriminelle innvandrere? De tilhører jo en «utsatt gruppe» med særlige behov for omsorg, ikke sant?

Arven fra Mathiesen og Christie

Det henger i hvert fall sammen med at kriminologene Thomas Mathiesen og Nils Christie altfor lenge fikk øve altfor stor innflytelse på hvordan norske jurister tenker. Som en advokat uttrykte det i går:

– Mangel på reell rettshåndhevelse med henvisning til «ung alder» utgjør en betydelig del av historien om den svenske tragedien, og vi burde ha lært hva det fører til. Hvis ikke påtalemyndigheten anker denne dommen, svikter de sitt samfunnsoppdrag fullstendig.

Samfunnsstraff og 60 dagers fengsel for gruppe­voldtektene på Furuset

Det er ingen hemmelighet for Documents lesere at alle de seks 17-18-åringene har innvandrerbakgrunn. Noen fra Balkan, én fra Tyrkia, resten fra tredje verden. Voldtektsofferet er en norsk jente. Hun er sårbar, ifølge Oslo tingrett. Hun kommer fra et såkalt ressurssvakt hjem, gjør det nokså dårlig på skolen, men får ellers gode skussmål av de som har uttalt seg: hun er snill og morsom. Men dårlig på å sette grenser.

Et ressurssvakt hjem og dårlig på grensesetting. Det viste seg å være en dårlig kombinasjon på Furuset i Groruddalen.

I hvert fall for en norsk jente.

– Beate er en gatejente

Holdningene i dette «miljøet» på Furuset kom tydelig frem i et avhør politiet gjennomførte med moren til en av de tiltalte, og som retten refererer fra:

Retten finner [N.N.]s (mor til [N.N.]) beskrivelse til politiet 23. september 2019 som oppsummerende for både guttenes og miljøets oppfatning av og holdning til [Beate] på denne tiden: «Datteren hennes [N.N.] har fortalt henne at [Beate] er dramajente som bor med en mor som er alkoholiker… at [Beate] er en gatejente. Alle kjenner [Beate]. Hun bor på Trosterud.»

«Miljøet» på Furuset hadde ingen respekt for Beate. Hun var en de kunne bruke akkurat som de ville.

Kontakt med [Beate] var relatert til ønsker om seksuelle opplevelser fra en jente de ikke hadde noe respekt for, som hadde store vansker med å forstå situasjoner og vurdere konsekvenser samt med å sette tydelige grenser. Hun var med andre ord lett å lure og et lett bytte, hvis oppfatning bare forsterket seg utover sommeren/tidlig høst og som medførte en eskalering i hva hun ble utsatt for.

Hva om..?

Hva hadde skjedd dersom seks norske gutter hadde gjengvoldtatt en somalisk 15-åring – flere ganger?

«Det hadde blitt minnesmerke og minnedag, og et budskap om at vi aldri må glemme. Venstresiden hadde badet i og profilert seg rått med saken i årevis.» skrev en tidligere journalist i en facebooktråd i går.

Jeg har fulgt en god del rettssaker, særlig i Oslo tingrett, de fleste har dreid seg om vold, ran, voldtekt og drap. Noen ganger er det én tiltalt, men oftere er det flere, seks-syv er ikke uvanlig. Det er gjerne gjenger som begår ran, ofte voldelige. Gruppevoldtekter er forholdsvis sjeldne.

Amundsen om gruppe­voldtekts­saken: – Straffe­utmålingen er absurd!

Fellesnevneren for gjenger som raner eller voldtar, er denne: Alle har innvandrerbakgrunn. Jeg kan komme på ett eneste unntak, hvor én i gjengen var norsk. Til gjengjeld er ofrene praktisk talt utelukkende norske jenter og gutter. Guttene bankes opp og ranes, jentene voldtas.

Dette er eksempler. Men det finnes jo statistikk, i hvert fall på gjerningsmenn.

Ran: fem-gangeren, voldtekt: fire-gangeren

Innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn i 123 av 128 typer lovbrudd, skrev jeg for to år siden. Overrepresentasjonen var svært kraftig hva gjaldt ran, vold, grov vold, drap og voldtekt, viste tallene fra SSB. Innvandrere fra ikke-vestlige land domfelles nesten fem ganger hyppigere enn nordmann for ran og utpressing, nesten fire ganger hyppigere for voldtekt, og 3,6 ganger hyppigere for grov kroppsskade (tidl. grov vold) , drap og drapsforsøk.

Og, nei, det går seg ikke til: Tallene viste også at barn av innvandrere begår mer kriminalitet enn dem som selv innvandret.

Innvandrere står bak nesten tre av fire av de aller groveste voldshandlingene, meldte TV 2 for to år siden.

Mange av dem som dømmes for nettopp ran, vold og voldtekt er annengenerasjons innvandrere. De er født her, og er norske statsborgere.

For tre år siden gikk svenske Aftonbladet gjennom 58 gruppevoldtekter i Sverige og fant at 99 av 112 dømte, 88 prosent, hadde utenlandsk bakgrunn. Samme år gransket SVT alle kategorier voldtekt, og fant at nesten 60 prosent av de dømte var født i utlandet. De tok altså ikke med annengenerasjon.

Går systematisk etter norske ofre

Dette er et tema hovedstrømsmediene skyr som pesten. De kan i noen tilfeller omtale gjerningsmennenes etnisitet eller statsborgerskap, men de ville aldri finne på å si sannheten om hvem de plukker ut som ofre. Det er på tide å si det høyt:

Innvandrergjenger som raner eller voldtar, går systematisk etter norske ofre.

Det er også på høy tid å spørre: Hvorfor defineres ikke dette som rasistisk motivert hatkrim? Hvorfor er det ikke straffeskjerpende?

Det gjelder forøvrig ikke bare gjenger. Også enkeltvis slår, raner og voldtar innvandrere, og de velger påfallende ofte nordmenn som ofre.

I mai ble syriske «Hassan» dømt til ungdomsstraff for å ha voldatt «Emilie» (15) i Tromsø. I april ble en annen syrer dømt for å ha voldtatt en 14 år gammel jente på Sunnmøre. Han var ikke mindreårig, og fikk fengselsstraff: fire år og fire måneder. I mars ble to syrere siktet for henholdsvis voldtekt og seksuell omgang med to jenter under 16 år i Sandnes.

Men de blir aldri tiltalt etter straffelovens paragraf 185.

Det finnes et ferskt eksempel på at en somalier er tiltalt for brudd på 185, men bare fordi mannen han banket opp var homofil. Den såkalte «hatkrimparagrafen» verner kun utvalgte grupper, og seksuell orientering er en av dem. Hadde Edvin vært en alminnelig, heterofil nordmann, ville tiltale for hatkrim vært helt umulig.

Loven presiserer at med «diskriminerende eller hatefull ytring» menes «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen», blant annet «på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse».

Beskytter ikke nordmenn

Men paragrafen beskytter ikke nordmenn som blir utsatt for åpenbart rasistisk motivert vold:

«Jeg hater norske folk, bror! Hvor mange ganger skal jeg si det?» ropte 17-åringen mens han slo og sparket to studenter – og kameraten hans filmet.

Politiet i Kristiansand ville likevel ikke tiltale ham for rasisme. Han slapp også fengsel til tross for at politiet «ser svært alvorlig på denne hendelsen» og omtaler den som en av de groveste sakene de har etterforsket den siste tiden.

17-åringen ble dømt til ungdomsstraff.

Det ser ut til at de fleste som dømmes for «hatefulle ytringer» får betingede dommer, men slett ikke alle. I fjor høst ble en kvinne i 40-årene dømt til 30 dagers fengsel. Hun hadde kalt to muslimske kvinner «hijabhorer» og landsforrædere, og ristet i barnevognen til den ene kvinnen slik at barnet våknet og begynte å gråte.

Knapt noen vil forsvare slik språkbruk og oppførsel, men bør vi fengsle folk som ikke uttrykker seg like dannet og veloppdragent som oss selv? Er det en god strategi?

Å bli «fortrolig» med ytringsfrihetens grenser

Kvinnen (71) som i fjor ble dømt for brudd på den såkalte rasismeparagrafen for å ha kalt Sumaya Jirde Ali «din korrupte kakkelakk» (sic.) ble dømt til ubetinget fengsel i lagmannsretten, men Høyesterettt reduserte til 24 dagers betinget fengsel og 25.000 kroner i bot.

Omfanget av hatefulle ytringer på nett øker, fastslo Høyesterett, uten nærmere begrunnelse, og folk må derfor «bli fortrolige med de grenser straffeloven setter for straffbare ytringer».

Vi har i sannhet blitt «fortrolige» med de grensene de siste årene. Og ikke bare grensene, også straffenivået.

Nå ser det ut til at Oslo tingrett har et nytt prosjekt: å gjøre norske jenter og kvinner fortrolige med vår berikende, multikulturelle virkelighet. En gruppevoldtekt er verdt noen uker i fengsel. Med litt flaks slipper du unna med samfunnsstraff.

Det er ikke bare en hån mot ofrene, det er en åpen invitasjon til innvandrergutta: Det er bare å forsyne seg.

Den som tror at nordmenn kommer til å gjøre opprør, må tro om igjen. De er travelt opptatt med å si «Nå er det faen meg nok. Hold kjeft!» til de som slenger med leppa om Lan Marie.

For rasisme er et fryktelig alvorlig samfunnsproblem. Eller?

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!