Erling Marthinsen 
Jon Engen Helgheim (Frp) og Siv Jensen (FrP) foreslo innstramninger i integreringsloven som skulle gjøre det vanskeligere å få innvilget statsborgerskap. Men KrF, Høyre, Ap, Sp og SV sørget for at forslaget ble nedstemt. Foto: Vidar Ruud / NTB
Jon Helgheim og Siv Jensen fra FrP ville stramme inn integreringsloven etter dansk mønster, og foreslo endringer i kravene for å få innvilget statsborgerskap. Målsetningen var en mer bærekraftig politikk for innvilgelse av nye statsborgerskap. Forslaget ble nedstemt i kommunal- og forvaltningskomiteen.
I bakgrunnen til forslaget kan vi lese:
I løpet av perioden fra 2010–2019 har Norge tildelt statsborgerskap til 102.000 utenlandske statsborgere fra Afrika og Asia. Dette er nesten fire ganger så mange som Danmark.
Bare 100 personer med bakgrunn fra Afrika fikk dansk statsborgerskap, mens Norge ga statsborgerskap til 5.823 afrikanere.
Det påpekes også at norsk statsborgerskap er «sterkt ønsket, men samtidig lett å få.» Fremskrittspartiet mener at krav om botid ikke er tilstrekkelig, man må stille en rekke andre krav før man går til det irreversible skrittet og deler ut statsborgerskap.
Forslaget fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet av en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelder som innehar det norske statsborgerskapet.
Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med følgende kriterier for norsk statsborgerskap:
Minimum 10 års botid.
Bestå språkprøve på minimum C1- nivå.
Bestå prøve om norske og grunnleggende universelle verdier.
Avlegge en troskapsed etter mønster av ordningen i Danmark.
Plettfri vandel med samme krav til fravær av straffbare forhold som i Danmark, det vil si at en søker aldri kan få norsk statsborgerskap dersom vedkommende er:
- Idømt en ubetinget straff på 1 år eller mer.
- Idømt en ubetinget straff på 3 måneder eller mer for seksualforbrytelser, vinnings- og voldskriminalitet.
- Dømt for deltakelse i terrorrelaterte aktiviteter.
- Dømt til utvisning fra Norge for alltid.
- Dømt for gjengrelatert kriminalitet.
I tillegg må søkeren ha forsørget seg selv de siste fem år, og heller ikke mottatt sosialhjelp i samme periode. Det skal også stilles krav til at man har «bidratt til å integrere ektefelle, partner og barn i det norske samfunnet.»
Et viktig punkt som nevnes i bakgrunnen for forslaget er følgende:
I tilfeller hvor det er blitt avdekket at personer har fått norsk statsborgerskap på falske premisser, skal statsborgerskap tilbakekalles. Man skal ikke premieres med å beholde norsk statsborgerskap og oppholdstillatelse, bare man lykkes med å lure norske myndigheter lenge nok.
Nedstemt
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble nedstemt. Kommunal- og forvaltningskomiteen tilråding er beskrevet på tørt byråkratspråk:
Komiteens tilråding A II og III pkt. 1 fremmes av en samlet komité. Tilråding I og III pkt. 2 og 3 fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteens tilråding B fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.
Dokument 8:117 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim og Siv Jensen om en bærekraftig politikk for innvilgelse av nye statsborgerskap – vedtas ikke.
I praksis blir det kun gjort små justeringer av nåværende lov. Krav om botid utvides fra 7 til 8 år, men det gjøres unntak for flyktninger, og en del andre forbehold gjør det vanskelig å nekte folk statsborgerskap hvis de bare oppholder seg i riket tilstrekkelig lenge.
Enkelte av kravene fremstår merkelige:
Deltagere med oppholdstillatelse som nevnt i §§ 27 og 28 skal gjennomføre 75 timer opplæring i samfunnskunnskap. Opplæringen skal gjennomføres på et språk deltageren forstår.
Plikten til opplæring for en deltager med oppholdstillatelse som nevnt i § 28 gjelder til deltageren har nådd et minimumsnivå i norsk etter § 31 eller til gjennomførte 225 timer norskopplæring.
Personer som oppholder seg i Norge i 8 år, hvorav mange forsørges fullt ut av norske skattebetalere, må altså bruke kun rundt to måneder av disse 96 månedene på å få opplæring i norsk språk og samfunnsliv. Det er ingen krav om bestått prøve, og det fremgår heller ikke om fravær skal registreres og tas hensyn til.
Nye SSB-tall for innvilgelser av norsk statsborgerskap som ble publisert 21. mai viser at antall overganger til norsk statsborgerskap økte med hele 49 prosent under koronakriseåret 2020 til 19.700. Over 15.700 av de nye norske statsborgerskapene (tilsvarende ca 80 prosent) gikk til personer med ikke-vestlig bakgrunn. SSB mener at økningen har sammenheng lovendringen som gjør det mulig å ha flere statsborgerskap i tillegg til det norske fra 2020.
Tildelingen av norske statsborgerskap ser nærmest ut til å være helt ute av kontroll, og «deles ut som sukkertøy», noe som blir veldig klart når vi sammenlikner med Danmark. Helt på topp blant de som fikk norsk statsborgerskap i 2020 lå somaliere og eritreere med 3.051 og 2.790 personer.
Til sammenlikning fikk 99 somaliere og 5 eritreere dansk statsborgerskap i 2020. Det vil si at Norge utdelte over 56 ganger flere statsborgerskap enn Danmark til personer med statsborgerskap og fra Somalia og Eritrea. Dette er som kjent ikke akkurat gode skattebetalere, og finnes dessverre i bunnsjiktet av alle negative statistikker.
Som Doc-TVs sendinger «Vårt naive Norge» har avslørt, pågår det omfattende asyljuks, spesielt fra Eritrea. I Danmark er det omtrent ikke gitt dansk statsborgerskap til eritreere med bare 73 innvilgelser i løpet av årene 2010-2020, mens det i Norge er gitt norsk statsborgerskap til 12.832 personer fra Eritrea.
En stor andel av de eritreiske «flyktningene» som oppholder seg i Norge og andre europeiske land er i virkeligheten utsendinger for regimet i Eritrea. Disse fungerer blant annet som spioner og skatteinnkrevere for diktaturet i hjemlandet.
Dette fører selvsagt til en svært vanskelig situasjon for de reelle flyktningene fra Eritrea, som har rømt fra diktaturet i hjemlandet, men møter representanter for det samme regimet på gatene i Norge.
Av 46 eritreiske kirkesamfunn registrert i Brønnøysundregisteret, er minst 38 regimetro. Dermed går det ekstra millioner til det eritreiske diktaturet.
Norske myndigheter gjør absolutt ingenting med denne problemstillingen.
