Det norske og det tyske kraftmarkedet har blitt koblet sammen. Statsministrene Erna Solberg og Angela Merkel sto for torsdagens offisielle åpning av det som er en omstridt kabel.
NTB melder at også olje- og energiminister Tina Bru (H) og den tyske nærings- og energiministeren Peter Altmaier deltok på den digitale markeringen som fant sted i Oslo og Berlin.
Statsminister Erna Solberg (H) sa at kabelen vil være til nytte for både Norge og Tyskland.
– Kabelen viser at Norge og Tyskland står sammen om vår tids store utfordring: omstillingen til et lavutslippssamfunn. Vi skal ha sikker tilgang til energi og samtidig nå ambisiøse klimamål. Denne utfordringen er global. Den må løses på tvers av landegrenser, gjennom lovgivning og gjennom samarbeid, sa Solberg.
Merkel: Milepæl
NTB opplyser at Nordlink-kabelen strekker seg 623 kilometer fra Tonstad i Agder til Wilster i Schleswig-Holstein. Av det er 516 kilometer sjøkabel.
– Med Nordlink knytter Tyskland og Norge enda tettere bånd. Den første direkte elektrisitetsforbindelsen muliggjør utveksling av fornybar energi og bidrar til mer stabile energipriser i begge land. Nordlink er en milepæl for tilgang på fornybar energi og klimaarbeidet i Europa, sa Tysklands statsminister Angela Merkel.
Strømkabelen åpnet for ordinær drift i mars. Gjennom testperioden fra september i fjor har Norge eksportert 1,3 terawattimer til en verdi av 518 millioner kroner. I samme periode har Norge importert strøm fra Tyskland til en verdi av 150 millioner kroner, skriver Nationen.
Statsnetts største investering
Nordlink er en av Statnetts største investeringer noen gang. Utbyggingen er ventet å koste 20 milliarder kroner. Statnetts andel er 50 prosent. Samarbeidet om en strømforbindelse mellom Norge og Tyskland startet opp i 2012. Tre år senere begynte byggearbeidet på norsk og tysk side.
Omstridt kabel
Strømkabelen er omstridt, akkurat som de planlagte kablene mellom Norge og Storbritannia.
Entusiastene mener kablene fremmer utveksling av fornybare kraftressurser mellom Norge og Europa. Bildet som tegnes, er at vannkraften fra Norge skal fylle på når det er lite vind- og solenergi tilgjengelig, og at strømmen går andre veien når vinden og sola gir kraftoverskudd. En rekke medier i Norge fungerer som ukritisk heiagjeng for prosjektet.
Kritikerne mener imidlertid at den økte overføringskapasiteten ikke tjener norske strømkunder, som finansierer milliardutbyggingene gjennom nettleie.
Mange mener Norge her bidrar til å løse Tysklands selvpåførte energiproblemer, uten at Norge får noe nevneverdig tilbake for dette utover at en del norske politikere høster personlig goodwill i utlandet.
Les også Documents Kommentar om saken.
Les mer om «grønn politikk»: