EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og EUs utenrikssjef Josep Borrell i Brussel den 8. januar 2020. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB.

Da Josep Borrell høsten 2019 ble innsatt som EUs utenrikssjef, uttalte Ursula von der Leyen at hun tok sikte på å lede en «geopolitisk kommisjon», men de ambisjonene har ikke lyktes, skriver Le Figaros utenriks­kommentator Renaud Girard.

EU skremmer ingen, og kan egentlig ikke anses som en respektert verdensmakt heller, mener Girard. Faktum er at unionen til stadighet lar seg ydmyke både formelt og substansielt, fastslår han, og gir selv eksempler:

Hva angår form, så vi tidlig i 2021 hvordan EU-kommisjonen ble ydmyket av de to store, ekspansjonistiske autokratiene som er unionens naboer. Mens Josep Borrell var på besøk i Moskva den 5. februar, utviste russiske myndigheter tre europeiske diplomater (en tysk, en polsk og en svensk) under påskudd om at de hadde deltatt i et arrangement til støtte for den opposisjonelle Navalnyj.

Girard minner også om ydmykelsen av von der Leyen da hun ble henvist til en sofa da hun sammen med EU-rådets president Charles Michel møtte den tyrkiske president Erdogan tidlig i april. Den viste også at det heller ikke er noen samstemmighet mellom EUs viktigste institusjoner, men at disse snarere er rivaler, hevder Le Figaro-kommentatoren.

Han gir også et ferskt eksempel:

Når det gjelder det substansielle, er det rikelig med beviser for at EU ikke lenger respekteres. Den 23. mai tvang Hviterusslands diktator Lukasjenko et europeisk fly tilhørende selskapet Ryanair på vei fra Athen til Vilnius, to europeiske hovedsteder, til å lande i Minsk. Og det bare for å arrestere en 26 år gammel motstander, en av de fremtredende hviterussiske journalistene som hadde avslørt valgfusket ved presidentvalget i august 2020.

Girard ser den nylige migrantinvasjonen av det spanske oversjøiske territoriet Ceuta som atter en annen manifestasjon av en forakt mot EU:

Fordi spanske myndigheter lot Polisario, lederen for Vest-Saharas uavhengighets­bevegelse få medisinsk behandling i Spania, hevnet Marokko seg ved å la tusenvis av aggressive unge menn få storme Ceuta, vel vitende om at de mindreårige blant dem aldri vil bli utvist fra Europa.

Renaud Girard. Foto: Didier-CTP / Wikimedia Commons.

EU er også blitt sårbart for russiske og kinesiske hackere, skriver Girard. Disse frykter heller ingenting fra unionen, all den tid myndighetene både i Russland og Kina lar dem holde på som de vil. Tidligere i mai ble nettet i Belgia lammet av et angrep mens parlamentet holdt et møte om forfølgelsen av uigurer.

Tatt i betraktning hva slags verden EU befinner seg i, var det kanskje på tide at unionen viste litt muskler, konkluderer Renaud Girard.

Hans betraktninger bekrefter analysen Asle Toje gjorde i 2010 med boken «The European Union as a small power».