Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøker Torshov transittmottak i 2017. Alle smiler, stemningen er god. Men er det en del av velferdsstatens undergang vi bevitner? Foto: Gorm Kallestad / NTB

Stadig flere utlendinger gjør Norge til sitt hjem. Men betyr flere «fremmede» også mindre solidaritet? Er innvandringen en trussel mot den norske velferdsstaten?

Solidaritet er et jovialt, vennlig og hyggelig ord, men hva betyr det egentlig? I bokstavelig forstand blir solidaritet definert som en følelse av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper av individer. Men for oss nordmenn og europeere generelt er det mye mer enn det.

Siden 1800-tallet har vi utviklet systemer for solidaritet som vi bruker for å ta vare på hverandre. Pensjoner for eldre, ytelser for syke og arbeidsledige, gratis helsevesen og subsidiert utdanning; dette er bare noen få av de mange statlige sosiale programmene som kollektivt blir referert til som velferdsstaten.

Denne velferdsstaten arbeider etter prinsippet om at de sterkeste skuldrene skal bære de tyngste byrdene, og danne et sikkerhetsnett når noen har økonomiske vanskeligheter. Hele dette systemet med nasjonal solidaritet er basert på en følelse av tilhørighet blant befolkningen.

Det er ingen hemmelighet at både Norge og resten av Europa står overfor en flyktningkrise. I følge FN var det 1,4 millioner mennesker som tok seg over Middelhavet til Europa i 2015 og 2016. Mange av dem flykter fra krig og fattigdom i sitt eget land. Hver dag viser media oss scener med tusenvis av flyktninger som desperat prøver å komme inn i EU.

Imidlertid er innvandring på stor skala ikke et nylig fenomen, det har nemlig eksistert i flere tiår. Videre ser det ut til å øke i fremtiden. Den europeiske befolkningen endres derfor gradvis fra en homogen  befolkning til et flerkulturelt samfunn med et bredt spekter av etnisiteter. Dette kalles etnisk mangfold, og det er denne transformasjonen som bekymrer mange.

Dersom man undersøker litt ser man fort to mulige måter innvandring kan true velferdsstaten på. Det første som åpenbarer seg ligger i forskningen, som konkluderer med at vi viser mer solidaritet med mennesker som ser ut som oss selv. Fysisk likhet og en delt kultur, språk og tradisjoner viser seg å være nødvendig for nasjonal solidaritet. Når det bli for mange «fremmede» mellom oss, vil vår følelse av tilhørighet forsvinne, og dermed forsvinner også vår solidaritet.

En annen måte innvandring kan true velferdsstaten på er via arbeiderbevegelsen. Denne bevegelsen har alltid vært velferdsstatens store forsvarer. Ettersom innvandrere ofte er mindre utdannet enn den etniske borger, er det arbeiderklassen som vil endre seg raskest på grunn av det økende antall arbeidsinnvandrere. Det er dermed mulig at innvandring vil splitte arbeiderbevegelsen basert på etnisitet, og føre til at velferdsstaten mister sin store forsvarer.

Man kan argumentere med at det ennå ikke er nok innvandrere i Europa til at det per dags dato vil ha en negativ innvirkning på velferdsstaten, men når er antallet stort nok, og vil vi stanse når grensen er nådd?

Det kan tenkes at det viktigste er hva som skjer først: etnisk mangfold, eller opprettelsen av velferdsstaten.

USA hadde etnisk mangfold grunnet slaveriet allerede før de forsøkte å opprette en velferdsstat, og dette sies å ha forårsaket dagens svikt i USAs solidaritetssystemer. Men i Europa ble situasjonen snudd. Her ble en omfattende velferdsstat først utviklet, før innvandring førte til etnisk mangfold.

Statlige sosiale programmer, som pensjoner og helsevesen, har blitt veldig populære i mellomtiden. Som et resultat er mange av de innvandringskritiske partiene i Europa, i motsetning til deres amerikanske kolleger, ofte sterke tilhengere av statlige sosiale programmer.

Hvis fremtidig forskning derimot skulle vise at forskjellen mellom europeiske og amerikanske velferdsstater kan forklares med tidspunktet for når etnisk mangfold oppsto, vil dette utgjøre en ekstra hindring for andre land som håper på en utvidet velferdsstat. Siden mange utviklingsland har et bredt utvalg av folk og stammer, er dette et ikke ubetydelig spørsmål å stille seg.