Arnold Böcklin (1827–1901) .
Olje på tre, 80 x 150 cm, Alte Nationalgalerie, Berlin.

Den tredje versjonen av Die Toteninsel ble malt i 1883 etter bestilling av kunsthandler og gallerist Fritz Gurlitt (1854-1893), som også (1890) ga Max Klinger (1857-1920) i oppdrag å lage et grafisk trykk, som ble utført i etsning og akvatint. Det later til at titelen Die Toteninsel først ble brukt av Gurlitt, men senere ble den også brukt av Böcklin. I likhet med flere andre av Böcklins malerier ble også Die Toteninsel reprodusert som fotogravyr, og presentert i både grafiske mapper og i bøker.

Vi kan gå ut fra at denne gravyren ikke er gjort på grunnlag av Klingers etsning, men etter et svart/hvitt-fotografi. Sannsynligheten er stor for at det var denne gravyren som i 1907 inspirerte Sergej Rakhmaninov (1873-1943) til hans symfoniske dikt over bildet. Rakhmaninov hevdet selv at han ble mer enn en anelse skuffet da han så hva han antok var originalen – men det ser ut som om han aldri fikk se Berlin-varianten, det han så var versjonen i Leipzig (1886), som på flere punkter avviker en del fra bildet av 1883.

Det er verdt å merke seg at gravkammeret ytterst til høyre er forsynt med initialene A B.

Fra 1887 var bildet på flere private hender, før det i 1936 ble lagt ut til salg i Ludwigsgalerie i München, der eieren var Fritz Nathan (1895-1972), som solgte ut før han som jøde emigrerte til Sveits i mars samme år. Kjøperen var ingen ringere enn den notoriske Adolf Hitler (1889-1945) som først hengte det opp i Berghof, og fra 1940 i Reichskanzlei, Berlin. Hvor bildet befant seg fra 1945 er ukjent – men i 1980 kom det til rette igjen, og er nå i Alte Nationalgalerie i Berlin. Det har en egen side i Bildindex.de.

I 1910 arrangerte Otto Taubmann (1859-1929) Rakhmaninovs Toteninsel for firhendig klaver. Her fremføres den av Zdeňka Kolářová og Martin Hršel, i et opptak fra 1999. Det skulle gi en slags analogi til forskjellene mellom et originalbilde og en svart/hvitt reproduksjon.