Pinsen er Kirkens tredje store høytid. Mens julen er feiring av Jesu fødsel og påsken er til minne om Hans død på korset og oppstandelse fra de døde, er pinsen høytiden som minner oss om at Den hellige ånd er for oss alle. Med pinsen blir Den treenige gud komplett: Gud, Sønnen og Den hellige ånd.

Men toppfigurer i Den norske kirke later til å være opptatt av helt andre forhold enn å forkynne evangeliet om Jesus Kristus og kalle folk til omvendelse og tro på Ham.

De siste par ukene har flere biskoper stått frem med støtte til dem som ønsker å utslette staten Israel og fullføre det Hitler & Himmler ikke rakk. 

Mens Hamas-rakettene haglet over byer og landsbyer i de områdene hvor Jesus gikk omkring og forkynte sin lære, lot Hamar-biskop Solveig Fiske og hennes Oslo-kollega Kari Veiteberg sin iboende antisemittisme få fritt utløp. De tok parti for angriperen og fornektet Israels rett til å beskytte sine innbyggere.

Biskop Fiske forteller folk skrønen om at Israel opererer på okkupert område. Det gjør Israel ikke, men opererer helt i samsvar med internasjonal rett. Folkeforbundet la i 1922 det folkerettslige grunnlaget for jødisk gjenbosetting av områder som i dag utgjør Israel. Dette ble stadfestet av FN i 1948. Israel ble overfalt av araberne tre ganger – i 1948, 1967 og 1973 – men Israel gikk seirende ut av krigene. 

Det er alltid slik at det er krigens seierherrer som fastsetter fredsvilkårene. Slik fikk Israel herredømme over jordanske områder helt øst til Jordanelven. Senere inngikk Jordan og Israel fredsavtale hvor Jordan avsto den såkalte Vestbredden til Israel. Når noen mener at Vestbredden er okkupert, må spørsmålet bli: Okkupert fra hvem?

Så må det legges til at det jødiske folket fikk Israel i gave fra Gud. Senere ble landet erobret av romerne og deretter overtatt av arabiske muslimer. Nå har israelerne fått landet sitt tilbake. En skulle tro at treenigheten Vårherre, Folkeforbundet og FN skulle være en sterk trio, men ikke solid nok for antisemitter og kirketopper i Norge. 

Kriger har ofte flyttet grenser. Landområder har skiftet nasjonalitet etter væpnede oppgjør. Sovjet tilegnet seg deler av finske Karelen og Finlands korridor til Barentshavet. Stalin innlemmet deler av Polen i sitt rike. Områder nord i Ukraina og vest i Hviterussland er gammelt polsk land. På sin side forsynte Polen seg i 1945 av tyske områder i øst helt vest til elven Oder. Amerikas Forente Stater erobret Texas i krig med Mexico, men ingen snakker om at byer som Austin, Dallas og Houston ligger på «okkupert område».

Når bare Israel beskyldes for å være okkupant etter å ha vunnet kriger, har det én eneste forklaring: Jødehat og antisemittisme. Målet er å gjøre verden judenrein.

Hvis Kirken under krigen hadde hatt ledere av Veiteberg/Fiske-typen, ville det helt sikkert blitt foreslått innsamlinger til beste for husløse og nødstedte ofre i Hamburg og Köln etter de alliertes bombing.

Det er langt fra alle med lederansvar i Kirken som deler de to biskopers syn, men det er et krisetegn at ingen tar offentlig til motmæle. Den som tier samtykker.

Dette kommer i tillegg til Kirkens mangeårige teologiske forfall hvor Guds bud og Jesu befalinger annulleres hvis de blir for krevende.

Kjøp Asle Tojes siste bok her!