NTB-journalist Nils-Inge Kruhaugs anti-Israel-journalistikk er kjent som vedvarende tendensiøs. Hans siste bidrag er en statistikk over antall drepte barn de siste tyve år. Kruhaug kaller det «et misforhold» at det er drept 20 ganger flere barn på palestinsk side de siste tyve år. Skulle det vært drept flere jødiske barn?

Enhver med en historisk bevissthet ville stanset en ingress som denne:

For hvert israelske barn som er drept i palestinske angrep de siste 20 årene, er det drept 15 palestinske barn, viser en oversikt.

Det Kruhaug glatt overser, er de to viktigste faktorene som bestemmer tapstallene: hensikt og teknologi, dvs evne til å forsvare seg.

Hamas og tidligere PLO hadde til hensikt å utslette jødene, som derfor var nødt til å forsvare seg. Siden de har et mer avansert samfunn, har de mer avanserte våpen, noe som gjør at angriperen betaler en høy pris.

Å spille Hamas’ spill

Når angriperen ofrer sin egen befolkning for å oppnå internasjonal sympati, blir spørsmålet snarere: Hvorfor fortsetter NTB å spille Hamas’ spill?

Kan det være slik at Hamas er interessert i høye tapstall – inklusive døde barn – fordi det gir bedre «play» og sterkere følelsesmessige reaksjoner internasjonalt? Spørsmålet er både legitimt og relevant.

Da dreies fokus mot Kruhaug/NTB: Er det i virkeligheten Hamas’ ærend han løper med sin groteske statistikk?

Over 10.000 palestinere er de siste 20 årene drept av israelske sikkerhetsstyrker, viser tall fra B’Tselem.

Databasen til den norskstøttede israelske menneskerettsorganisasjonen strekker seg tilbake til den andre intifadaen i de palestinske områdene og registrerer tap på begge sider i konflikten, fram til mai i år.

Minst 232 palestinere er siden drept på Gazastripen og fem på Vestbredden, ifølge myndighetene, og det totale antallet er dermed 10.086.

1.280 israelere, blant dem 441 soldater og politifolk, er i samme periode drept i palestinske angrep.

Oversikten viser også at 2.178 palestinske barn er drept, det er nesten 16 ganger flere enn de 139 israelske barna som er drept.

Hører ikke NTB ekkoet fra historien: – Det drepes for få jøder!

«Et misforhold»

Kruhaug er så forgapt i sitt oppdrag at han kaller forskjellene for «et misforhold»:

Når Israel gjennomfører større militæroffensiver mot palestinske områder, blir misforholdet enda større, viser statistikken.

Under Israels offensiv mot Gazastripen rundt årsskiftet 2008/2009 ble det ifølge FN drept 1.398 palestinere og ni israelere, blant dem seks soldater. På palestinsk side var over 300 av de drepte barn.

Israels offensiv mot Gazastripen i 2014 kostet ifølge FN 2.251 palestinere livet, 65 prosent av dem sivile.

Dette var drøyt 30 ganger flere enn på israelsk side, der 67 soldater og seks sivile ble drept.

526 av ofrene på palestinsk side var barn, ifølge B’Tselem.

Terrorens metode

Kruhaug hopper glatt over den viktigste faktor bak disse tallene: at palestinerne har valgt terror som metode. Hva består terror i? Det er en sjokkmetode for å ødelegge motstanderen fysisk og psykisk.

Jødene har måttet lære å leve med terroren for å overleve.

I filmen «Libanon» av Samuel Maoz skildres krigen i 1982, som han selv deltok i, gjennom soldater i en stridsvogn. Alle bør se denne filmen og lese Documents intervju med regissøren for å forstå hvor dypt krigene har preget israelerne. Katharsis

Det er en scene som blir stående: Gerilja har tatt sivile gisler og bruker disse til å angripe soldatene. Soldatene må bestemme seg: Skal de ofre seg for at gislene overlever der og da? Eller skal de drepe geriljasoldatene først? Hvis de velger det første, har de gitt opp. Da taper de, og landet blir utslettet. Da finnes det ikke lenger noe Israel. Terroristene tvinger hele tiden jødene til å treffe slike brutale valg.

Terrorisme er en metode som også brutaliserer den som angripes, fordi den tvinger motparten til å treffe forferdelige moralske valg.

Den som unnlater å fortelle om terrorens metode, bedrar leseren.

– Du husker scenen i filmen der gerilja tar gisler i annen etasje på et hus, og står med sivile foran seg. Ordren kommer om å skyte dem. Hvis du venter fem sekunder med å skyte, vil din venn dø, hvis du venter ti sekunder, vil de selv dø. Krig tillater deg ikke å være moralsk. Du har ikke tid til å overveie: Hva gjør jeg? Du må handle på brøkdelen av et sekund. Ellers er det du som dør.

– I Beirut var det sivile og våpen på annenhver balkong. Den som ville sjekke ut hvert sted først, ville ikke leve lenge.

Over en moralsk grense

Kruhaug/NTB og menneskerettsorganisasjonene har tatt et stort skritt over en moralsk grense når de snur på flisa og gjør israelerne til overgriperne: Nå presterer Human Rights Watch og Amnesty å påstå at Israel bevisst angriper sivile mål.

Tapstallene denne gang var betydelig lavere enn under foregående kriger. Israelerne har lært seg å føre krig i tettbefolkede områder hvor fienden bruker sivile som skjold. Hvilken interesse skulle de ha av å angripe sivile mål fordi de er sivile; dét ville være å løpe fiendens ærend.
Men det er slik NGO-ene ordlegger seg.

Human Rights Watch er enige og krever at Israel stilles til ansvar for overdreven maktbruk og sivile tap på Gazastripen.

– Sivilbefolkningens rett til liv ignoreres fullstendig, noe som skyldes flere tiår med straffrihet, sier Omar Shakir, som leder menneskerettsorganisasjonens virksomhet i Israel og Palestina, til New York Times.

Ikke presisjonsangrep

B’Tselem viser til at den israelske hærens talsmann Hidai Zilberman sier at det ikke er snakk om presisjonsangrep i Gaza.

– Det er så langt fra presisjonsangrep du kan komme. De får Gaza by til å skjelve, sa han for få dager siden.

Det inntrykket har også Amnesty Norge.

– Det er lite som tyder på at Israels luftangrep skiller mellom sivile og militære mål, og etter alt å dømme er flertallet av dem som blir drept og skadd av israelske bomber og raketter, sivile, inkludert mange barn, slår de fast.

Den norske utenriksministeren tok et langt skritt ut på det moralske skråplan i denne krigen ved å kreve proporsjonalitet. Det konkretiseres aldri. Det er et argument som overser hva som er krigens natur. Ine Marie Eriksen Søreides logikk er den som vil at soldatene skal ofre seg for gislenes skyld, slik at terroristene vinner.

Det er en psykologi som er et speilbilde av situasjonen vi ser utspille seg i Vest-Europa, og Søreide og medienes rapportering er et forvarsel om hva vi har i vente her. De forbereder et scenario der terroristene kommer «hjem».

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!