Erling Marthinsen 
Anine Kierulf er en av de fremtredende juristene som har uttalt seg svært kritisk om den nye loven om Sivilombud, som begrenser innsyn i regjeringens dokumenter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Stortinget vedtok 18. mai en ny lov om Sivilombud, som vil begrense ombudets innsyn i regjeringens dokumenter. Regjeringens forslag til endring av loven fikk på forhånd sterk kritikk fra flere grunnlovseksperter.
Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Reaksjonene mot forslaget om begrensinger i ombudets tilgang til regjeringens dokumenter var sterke.
– Årets 17. mai-feiring avsluttes altså med en skikkelig nedtur for oss alle den 18. mai, sier jussprofessor i statsrett, Benedikte Moltumyr Høgberg.
– Her er de i ferd med å gjøre pandemiens største og mest alvorlige tabbe, utdyper Høgberg.
Også ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf reagerte, og skrev på Facebook 11. mai:
– Nei, dette går jo ikke. Sivilombudet, vaktbikkja våre folkevalgte har satt til å passe på at forvaltningen behandler oss skikkelig skal altså ikke få innsyn i regjeringens dokumenter, selv ikke helt unntaksvis.
– Regjeringsdokumentene blir ikke offentlige. Ombudet kan heller ikke formidle innholdet i dem til Stortinget, skriver hun. Og for å toppe det: Det blir opp til regjeringen selv å bestemme hvilke dokumenter vaktbikkja kan snuse på.
Det som ble foreslått er altså å begrense ombudets innsyn i regjeringsdokumenter, da særlig notater.
Harberg-utvalget, som vurderte Stortingets kontrollordninger og foreslo loven, var enstemmig imot den foreslåtte endringen. Det samme var Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Men Stortingets ledelse grep inn og foreslo unntak. Regjeringspartiene med støtte fra FrP sto bak.
Unntaket skaper usikkerhet om Sivilombudet kan få tilstrekkelig innsyn til å kunne hindre at det blir gjort urett mot den einskilde borgeren, mente jusprofessor Eirik Holmøyvik, som var medlem av Harberg-utvalget.
Regjeringspartias forslag bryt her med det viktige prinsippet om at det er kontrolløren og ikkje den kontrollerte som skal definere kva dokument er naudsynt å få innsyn i.
Forslaget bryt også med Europarådets anerkjente prinsipp for ombodsinstitusjonar, som Noreg gjennom Ministerkomiteen slutta opp om i 2019.
Ifølgje desse prinsippa skal eit ombod ha rett til uavgrensa tilgang til alle relevante dokument og materiale, sjølv når desse elles er hemmelegstempla.
Holmøyvik fryktet at regjeringen i praksis ønsker å redusere hele ombudsordningen. Sivilombudet kan i dag påpeke rene lovbrudd, men også feil saksbehandling og uforsvarlighet i forvaltninga. For å kunne avsløre slikt, må ombudet ha tilgang til alle relevante dokumenter.
Lovforslaget var også tema for Dagsnytt 18-sendingen 12. mai. Dag Terje Andersen (Ap) er leder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han var svært kritisk til de foreslåtte endringene, og også han påpekte det absurde i at den som skal kontrolleres får bestemme hva som kan kontrolleres.
Stortinget har 18. mai fattet vedtak om ny lov. Sivilombudets innsyn er nå vedtatt begrenset, ifølge ulike juridiske eksperter Juridika har snakket med. Dette bekrefter de overfor Document.
Hvis de bekymrede juristene har rett, så bryter dette mot Europarådets prinsipper, og kan gjøre vanskeligere å beskytte borgere mot urett, i form av feil saksbehandling eller dårlige vurderinger i forvaltningen.
Dette er en omstridt sak som fortjener større oppmerksomhet, siden både Harberg-utvalget og kontrollkomiteen gikk enstemmig imot en slik begrensning.
Her kan du lese vedtaket i sin helhet.
