Programleder Rima Iraki, NRK. Foto: Espen Solli/TV 2.

Det hjalp lite med storstilt reklame i egne kanaler, interessen for NRK-programmet «Festen etter fasten» sank kraftig i forhold til i fjor. Muslimske høytider er åpenbart ikke særlig hett stoff for TV-seerne.

I forbindelse med muslimenes id-feiring kjørte NRK i år programmet «Festen etter fasten». Programmet artet seg som en hyllest av både høytiden, feiringen og av muslimsk kultur og tradisjon.

Det manglet ikke på omtale og reklame for programmet i forkant. Dette var åpenbart noe man bare måtte få med seg, enten man er muslim eller ikke. Slik presenterte NRK selv sin sending:

Rima Iraki og Yousef Hadaoui inviterer til festsending fra Tveten gård i Oslo når NRK markerer avslutningen på muslimenes fastemåned ramadan. Årets fest byr på alt som hører id al-fitr til – spennende gjester, god stemning og masse deilig mat.

Muslimske stjerner i Norge skulle bidra:

Skuespiller Cengiz Al og en av Norges største Youtubere, Mahmod Isawi fra Bergen, blir også med på «Festen etter fasten».

Til og med kronprinsparet hadde sagt ja til å stille opp i programmet:

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit deltar på sin aller første iftar, måltidet som bryter fasten etter solnedgang.

Kronprinsparet viser seg blant annet å være interessert i å høre om hvordan id-feiringen har endret seg fra den spede starten på arbeidsinnvandringen og frem til i dag, skriver NRK.

Men til tross for all PR og alle ressurser NRK la ned i programmet, så falt det ikke i særlig god jord blant TV-seerne. Det ble rett og slett ingen suksess, beretter Kampanje:

Fjorårets sending, som var den første av sitt slag, endte opp med 306.000 seere og en markedsandel på 32 prosent på NRK1.

I år ble programmet sett av 232.000 seere på NRK1, opplyser medieanalytiker Maren Eline Fossan i NRK til Kampanje.

Seertallene viser altså et fall på ca. 25 prosent fra året før, noe som er svakt for et nyutviklet program det satses på. Dette var kun sending nr. 2. i det som trolig er ment å være en årlig begivenhet for kanalen.

Fjorårets program ble til og med kåret til «Årets nykommer» i Gullruten-konkurransen, så de interne forventningene hos NRK var trolig store før årets utgave. Desto tyngre blir skuffelsen når seerne svikter.

En markant nedgang etter kun ett år vil normalt være et signal om at et program ikke «bærer» som et varig konsept. Det holdt som en engangsforeteelse, men ikke mer.

Men det gjenstår å se om NRK vil avblåse en satsning med så klare politiske målsetninger som denne. Antagelig vil det bare satses enda mer neste år. Budskapet skal bankes inn i befolkningen.

I NRK later man som om man er fornøyd, tross den svake utviklingen. Prosjektleder Vivi Stenberg i kanalen sier til Kampanje at hun er «uhyre stolt» over årets sending:

– Jeg synes vi har tatt med oss det beste fra fjorårets sending og laget en større, bedre og enda mer mangfoldig sending i år, sier hun.

Er NRK selv fornøyd, er det som kjent ikke så viktig hva seerne måtte mene.

Kampanje beretter i en annen artikkel at en rekke personer har klaget til NRK over dette programmet, noe som også skjedde i fjor:

– Ser flere artikler om Id-feiring i dag og den siste uka. Hva med Kristihimmelfartsdag. Har ikke NRK forstått at vi er et kristent land og at mange føler urett med NRKs prioritering på dette området, skriver en av klagerne.

Spørsmålet er hvor mange i NRK som er nevneverdig opptatt av at Norge er «et kristent land».

Document har omtalt dette NRK-programmet også tidligere:

NRK med direktesending for å markere slutten på den muslimske fasten

Denne bør du lese: 

Kjøp Ruud Koopmans bok her!

Kjøp Halvor Foslis bok her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.