På avveier er vi kommet, og noen må si ifra. Jeg føler kallet på fedrelandets og vår kristne kulturs vegne. Skjærtorsdag, en norsk helligdag og fridag, ble av NRK forbigått uten et eneste ord engang. Og «skylden» tilhører utvilsomt NRK-administrasjonen som er ledet av den venstrevridde mannen som fikk sin gullkantede åremålskontrakt forlenget av den knapt(?) kristelige statsministeren. Kan vi si at krake søker make? Eller, hvordan skal vi ellers forklare Erna Solberg? Hun uskyldig, etter snart åtte fulle år ved rattet?
Derimot ble en norsk helligdag av NRK viet helt til muslimenes ID feiring. Mange nordmenn reagerte voldsomt negativt på det. Og sannelig, dagen deretter opptrådte den lite diplomatiske utenriksministeren med «proporsjonalitets» våset sitt, hva angår Israel og Hamas feiden. Hun var helt klart på sistnevntes side. Og det selv om dette er en selv erklært terrororganisasjon. Deretter ga NRK podiet til Sidsel Wold, en kjent fanatisk sosialist og anti-Israel kjemper, hun fikk slippe til å messe til fordel for palestinerne, selvsagt uten korreksjon eller motstand. Sistnevnte, barn inkludert, blir kastet «under bussen» av sine gjennom-korrupte ledere, ikke av israelerne, men det opplyses selvsagt ikke.
Biskopene og KrF gjør situasjonen ikke bedre, de er blendet av sin egen godhet og forholder seg i beste fall nøytral. Men noen må stå tydelig opp for de kristne og for Israel i et hav av hat i Midtøsten og nå bevisst tillatt økende her i dette landet også. Jeg føler at vi fornedres av de feige politikerne uten klart sprog, kanskje fordi denne tafatte regjeringen er for konform og skal være alles venn, men ingens beskytter. Vår kultur er kristen og den skal beskyttes akkurat som islamistene fremmer sin. Golda Meir i sin tid påpekte, hva jeg herved vil videre fortelle til vår farlig forfeilede utenriksminister: «Muslimene angriper og taper, men de kommer igjen og igjen. Dersom vi taper en gang er alt ute. Derfor må vi avskrekke». Disse ordene etter husk.
Så langt var jeg kommet i skrivningen da Spikeren spurte om jeg hadde et 17de mai innslag å kunne kontribuere med. Så hermed dette, her i direkte fortsettelse:
I 1945 som 7 åring opplevde jeg en 17de mai rett etter frigjøringen som jeg husker den dag i dag og aldri glemmer, vaiende flagg, allslags mer eller mindre improviserte prosesjoner i Bergens gater, masse musikk, buekorpsene trommende, Bjørn West karene marsjerende, etc
Et folkehav av smil, felleskap og begeistring, helt utrolig og festen over friheten ville nær ingen ende ta, et utslag av nasjonal takknemlighet og oppriktig forbrødring.
Akkurat den 17de mai opplevelsen har faktisk merket meg for livet og gjort meg til den fedrelands forkjemperen jeg er – til siste pust. Og det selv om vi bor i Chile og feirer dagen der, med flagg og et festlig måltid. Dette steller min kone godt istand. Men i år er vi hjemme i Bergen for første gang på 7 år til denne tiden av året, tillatt fordi vår sønns Santiago skole grunnet pandemien underviser via Internett. Og slik kan vi heldigvis være her. Men selve dagen den feirer vi på fjellet.
Statsministeren skulle holde 17-mai tale i Bergen men avlyste. At Covid restriksjoner ikke tillater statsministeren å tale til folket på storskjerm i Bergen på nasjonaldagen er aldeles ingen troverdig unnskyldning. Sannheten er heller hun er en uforbederlig globalist…Og den norske nasjonaldagen har ikke vært så «kneblet» i Norge siden Hitlers dager.
Men klart pandemien og dens begrensninger ødelegger for oss alle og spesielt for oss Norge-patrioter som holder 17de mai feiringen høyt i hevd. Onde tunger hevder at vi ikke bør være så nasjonalistiske og patriotiske. At Norge tilhører EU og verden. Der er jeg høyst uenig. Like barn leker best, multikultur fungerer dårlig og stort mer vil jeg ikke kunne si i denne 17de sammenhengen. Annet enn, at vi må ta vare på vår kultur og hverandre, feire så godt vi kan der vi er, og å tro på Herren og bedre frimodige tider.
Jeg gratulerer hver og en av alle dere gode nordmenn, med et heidundrende, tre ganger tre Hurra for vår 17de Mai.
Dan
