Den tiltalte 16-åringen fra Syria avviser fullstendig at han hadde terrorplaner og var med i IS. Aktoratet mener han forberedte en terroraksjon i Norge.
Tiltalen i saken som kommer opp for Oslo tingrett, består av kun to enkle poster: Forberedelser til å begå terror og deltakelse i en terrororganisasjon. Men under hvert tiltalepunkt er en lang rekke underpunkter som i detalj beskriver det som skal være guttens aktiviteter hovedsakelig på nettet fra fjor høst til februar i år.
Listen kan leses som en innholdsfortegnelse over påtalemyndighetens beviser mot den 16 år gamle gutten fra Syria.
– Jeg mener at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) avverget et mulig terrorangrep i Norge ved å pågripe tiltalte. Det var helt nødvendig for å få avverget det, sier statsadvokat Marit Formo til Nettavisen , som først omtalte nyheten om at det var tatt ut tiltale mot gutten.
Hovedforhandlingen starter tirsdag. Domstolen har satt av elleve dager til den.
Søkte etter nattklubber
Under Post 1 om terrorforberedelser står det blant annet at tiltalte:
* Tok nettbasert kurs i produksjon av eksplosive innretninger.
* Lastet ned og gjorde seg kjent med en lang rekke dokumenter som omhandler bombeproduksjon og -detonasjon, gisseltaking og drapsmetoder og forskjellige giftstoffer og virkningen av dem.
* Gjorde en rekke antatt terrorrelaterte søk på Google og andre søketjenester på nettet, blant annet på «Overfylte/trafikkerte steder i Norge», «Underholdningssteder i Norge» og «Nattklubber i Norge».
– Dette er etter vår oppfatning en del av tiltaltes forberedelser til en terrorhandling her i Norge. Nettsøkene kan ha betydning for hvilke steder tiltalte så for seg å gjennomføre terrorhandlingen, skriver Formo i en epost til NRK.
Sverget troskap til IS
I Post 2, om deltakelse terrororganisasjonen IS, hevdes det blant annet at tiltalte:
* Avla troskapsed til IS og overførte 1.390 kroner til et nettsted med IS-propaganda.
* Delte tekster, lydfiler og nyheter om IS, skrev meldinger, deltok i diskusjoner og ga råd til andre deltakere i gruppene han frekventerte.
* Bisto IS i å spre propaganda, blant annet ved å laste ned og publisere flere propagandavideoer på Twitter og laget en instruksjonsvideo om hvordan andre kunne publisere IS-videoer uten at de ble fanget opp og stanset.
– Ytterligere forberedelser ble stanset ved at han ble pågrepet av politiet 4. februar 2021, heter det i tiltalen.
Nekter straffskyld
16-åringen, som snakker dårlig norsk, har ikke villet la seg avhøre av PST. Hans forsvarer avviser at hans klient hadde terrorplaner.
– Det er tale om et barn som etter vårt syn ikke hadde tenkt å gjennomføre noen terrorhandling. Vi mener det derfor ikke kan konstateres at mulig terrorangrep er blitt avverget, skrev advokat Andreas Berg Fevang i en SMS til NTB da nyheten om tiltalen ble kjent.
Han har fått medhold av Oslo tingrett i at rettssaken skal underlegges betydelig hemmelighold, hovedsakelig på grunn av tiltaltes unge alder.
Riktignok gir ikke retten ham medhold i at hele saken skal føres helt uten tilhørere, pressen får følge saken digitalt, men er ilagt referatforbud for store deler av innholdet – blant annet guttens forklaring og forklaringene til fire vitner.
Retten snudde
Etter en klage fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening, lempet imidlertid retten fredag på flere av innskrenkningene.
Som hovedregel skal rettssaken fremdeles gå bak lukkede dører, men det åpnes nå for at 16-åringens forklaring i retten kan gjengis så lenge ikke opplysninger som er egnet til å identifisere ham, hans tidligere eller nåværende bosted eller annen personlig og sensitiv informasjon gjengis.
Heller ikke opplysninger knyttet til rettspsykiatriske undersøkelser av gutten eller fra de sakkyndige som har observert ham, får gjengis.
Referatforbudet omfatter fremdeles vitnemålet til en ekspert fra PST, som skal fortelle hvordan en enkelt kan lage eksplosiver.
– Retten viser til at det er stor offentlig interesse for saken og at mediene derfor bør få følge forhandlingene, men at dette må avveies mot tiltales krav på vern etter barnekonvensjonen. Etter rettens syn er det viktig at pressen får innsyn i sakens problemstillinger og hvordan en straffesak mot en mindreårig gjennomføres, skriver tingrettsdommer Ingvild Boe Hornburg i kjennelsen.