Etter at ca. 2200 migranter siden søndag er kommet til Lampedusa, sliter myndighetene på den italienske øya med å håndtere ankomstene på regulært vis.
Mandag ble 400 migranter sendt fra mottaket på øya for å settes i karantene på skipet «Splendid», mens snaut 300 ble plassert på karanteneskipet «Azzurra». Dermed er det drøyt 1500 migranter igjen på et mottakssenter som er dimensjonert for høyst 700, skriver La Stampas utsendte medarbeider Grazia Longo.
Operasjonene kompliseres av at fartøyet som frakter migrantene fra havnen til karanteneskipene som ligger for anker et stykke unna, har begrenset kapasitet, og urolig sjø vanskeliggjør både ombordstigningen på havnen og overføringen til karanteneskipene.
Longo snakker med en etipoisk 21-åring. Han vil til Norge:
På brua på frakteskipet befinner det seg unge afrikanere. Noen av dem kommer frem for å snakke med journalistene. «Jeg er 21 år og kommer fra Etiopia», sier en ung mann på engelsk. «Jeg ble tvunget til å avbryte studiene på grunn av krigen. Drømmen min er å fortsette studiene i Norge. Jeg har vært i Libya i to måneder. Det er svært farlig, det er et fengsel.»
Turen var langt fra gratis:
«Jeg betalte 4000 dollar for å kunne dra. Det har vært en forferdelig tur.»
21-åringen kom til Lampedusa i en trebåt med hundrevis av migranter natt til mandag.
De færreste ønsker å bli i Italia, og Italia er heller ikke interessert i å bli sittende med ansvaret for alle sammen. EU-kommisjonen har forgjeves bedt unionens land om å dele migrantene mellom seg. Dette har pågått i tjue år, kommenterer Lampedusas borgermester Totò Martello.
Veien blir kort til menneskesmuglere som vil befordre migrantene videre nordover i Europa, noen av dem til Norge.
Et norsk regjeringsnotat fra juli 2016 som er unntatt offentlighet, fastslo at migranter som smugles til Europa, ofte får hjelp til det av familie eller venner i destinasjonslandet, men at norsk politi manglet kompetanse til å avdekke slik kriminalitet.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.