Nøling og dårlig koordinering gjorde at varslene om pandemien ikke ble fulgt opp, sier et ekspertpanel, som mener det katastrofale omfanget kunne vært unngått.
Institusjonene klarte ikke å beskytte folk, og vitenskapsfornektende ledere undergravde folks tillit til helsetiltakene, heter det i sluttrapporten fra IPPPR, det uavhengige panelet for pandemiberedskap og -respons.
– Situasjonen vi i dag befinner oss i, kunne vært unngått. Den skyldes en lang rekke feil, forsinkelser og hull i beredskapen og responsen, sier Ellen Johnson Sirleaf. Den tidligere presidenten i Liberia har ledet panelet sammen med New Zealands tidligere statsminister Helen Clark.
Sirleaf mener den gryende krisen ble håndtert med en blanding av «noe tidlig og rask innsats, men også forsinkelser, nøling og fornektelse».
– Dårlige strategiske valg, manglende vilje til å takle ulikheter og et ukoordinert system skapte en giftig cocktail som tillot at pandemien ble en katastrofal menneskelig krise, står det i rapporten.
De tidlige tiltakene da utbruddet ble oppdaget i Wuhan var ikke preget av at det hastet, skriver panelet. De mener februar 2020 var en «tapt måned» der landene ikke tok trusselen alvorlig nok.
Rapporten «Covid-19: la det bli den siste pandemien» ble bestilt av medlemslandene i Verdens helseorganisasjon (WHO). Også WHO blir kritisert av panelet, som mener organisasjonen kunne erklært en global helsekrise 22. januar i fjor. I stedet valgte WHO å vente åtte dager.
– Gitt landenes mangel på handling kunne vi likevel endt opp på samme sted, sier Clark.
Først da WHO i mars brukte betegnelsen «pandemi» – et begrep som ikke er en del av det formelle varslingssystemet – begynte landene å handle.
I tillegg til den bitende kritikken, kommer panelet med flere anbefalinger, blant annet at verdens rikeste land bør gi en milliard vaksinedoser til de fattigste landene.
Panelet anbefaler også at de rike landene finansierer nye beredskapsorganisasjoner som kan forberede verden på neste pandemi.
Det blir påpekt at det også var åpenbare forsinkende faktorer i Kina.
– Uten oppholdet mellom den første identifiseringen i Wuhan og WHOs kriseerklæring – og den tapte februarmåneden – mener vi at vi ikke ville sett den akselererende pandemien vi har vært vitne til de siste 15–16 månedene, forklarer Clark.
I fremtiden bør WHO ha «garantert rett til adgang» til land for å granske tidlige utbrudd. Det er en kontroversiell idé, som vil gi organisasjonen mer makt og som betyr at medlemslandene må gi fra seg noe av sin makt.
