Måleinstrumenter som overvåker den gamle reaktoren har begynt å vise forhøyede mengder nøytroner, som kommer fra et utilgjengelig rom der sprinklersystemet ikke kunne nå fram. Det skriver tidsskriftet Science.
Så langt stiger nivået så sakte at Ukrainas strålingssikkerhetsmyndighet ISPNPP fortsatt har mange år på seg til å finne ut hvordan problemet kan løses.
– Men vi kan ikke utelukke risikoen for en ulykke, sier Maxim Saveljev, en talsmann for ISPNPP.
Etter eksplosjonen i reaktor fire ved kjernekraftverket i Tsjernobyl 26. april 1986, smeltet store mengder kjernefysisk brensel, skrap og grafittstenger sammen med sand som ble brukt i slukkearbeidet. Det førte til dannelse av en slags enorm klump av brennende lava. Den rant ned i reaktorens kjellerrom der den størknet.
For å bremse radioaktive prosesser ble det senere installert et sprinkleranlegg som dusjet lavaklumpen med gadoliniumnitrat. Det er et nitratsalt som absorberer nøytroner fra ødelagte atomkjerner slik at de ikke utvikler seg og deler flere atomkjerner som kan utløse en stor kjernefysisk fisjonsprosess.
Det er i denne lavaklump-lignende haugen at strålingen nå øker igjen.
– Det kan sammenlignes med glør i en gropgrill, sier kjemikeren Neil Hyatt ved University of Sheffield.
I dag, 35 år etter ulykken, er strålingen fortsatt for kraftig til at mennesker kan være på stedet. En mulig løsning som nå luftes, er å sende inn en robot som kan bore lange hull ned til den radioaktive lavaklumpen og senere føre inn en form for kontrollstaver som bremser den kjernefysiske reaksjonen.
Men selv hvis det ikke skulle gå, mener forskerne at det ikke er risiko for en like stor ulykke som i 1986 da radioaktivt nedfall falt ned over blant annet Norge. Derimot kan det oppstå lokale problemer i og rundt stål- og betongkonstruksjonen som siden 2016 har kapslet inn den gamle reaktoren for å hindre stråling, noe som kan forsinke planene om å flytte restene av avfallet til et sikkert lagringssted.
Samtidig kan en mulig løsning som forskerne velger, komme andre til nytte, blant annet ved Fukushima-anlegget i Japan.
I mellomtiden kan man ikke overse trusselen som Tsjernobyl fortsatt utgjør, mener Hyatt.
– Frykten er at fisjonsreaksjonen skyter fart eksponentielt etter hvert som vannet fortsetter å trekke seg tilbake, noe som kan føre til et ukontrollert utbrudd av atomenergi, sier han.
Deler av atomkraftverket ble ødelagt da en reaktorkjerne i reaktor nummer fire eksploderte og smeltet i 1986. Ulykken førte til at tusenvis av mennesker ble skadd eller døde og titusenvis måtte flyttes, samt utslipp av store mengder radioaktivitet. Området rundt kraftverket er fortsatt ubeboelig.
Mer enn 600.000 mennesker hjalp til med å håndtere skadevirkningene av ulykken. Blant annet slukket de branner og ryddet bort bruddstykker etter eksplosjonen.
Mer enn 48.000 mennesker som ble rammet av katastrofen, bor i hovedstaden Kiev i dag.
