Attiq Ahmad Sohail.

Rådet for legeetikk kritiserte allerede i 2018 Attiq Sohails språkbruk. Denne uken ble legen dømt for forulemping av politifolk som hadde bøtlagt ham.

27. januar i år fulgte Sohail etter to politibetjenter som hadde gitt ham fartsbot og skjelte dem ut for å være rasister. Han mente at «han var bøtelagt kun fordi han hadde en annen hudfarge enn dem, at de var rasister, at de var idioter fordi han hadde minst 10 års lengre utdanning enn dem», at «de sikkert stemte Frp og var innvandrerfiendtlige akkurat som Siv Jensen», heter det i dommen fra Oslo tingrett.

• Les også: Lege Attiq Sohail fikk fartsbot: Forfulgte og skjelte ut politiet for å være rasister og Frp-ere

Det var ikke første gang Attiq Ahmad Sohail slang med leppa. I 2018 ga han Shurika Hansen denne oppfordringen: «Gå og slikk rumpa til HRS» (Human Rights Service). En annen skribent tilknyttet Resett fikk følgende melding fra Sohail:

– Hold kjeft din horesønn. Morapuler. Dra til helvete med det råttne [sic] livet ditt. Jeg blokkerer deg heretter. Jævla stygge taper. Du er drit stygg.

Sohail meddelte at han skulle politianmelde Document og undertegnede. Da jeg senere spurte om anmeldelsen var levert, fikk jeg følgende melding: «Jævla rasist. Hold kjeft. Jeg er på vei.»

Det ble aldri levert noen anmeldelse.

Leder av Rådet for legeetikk, Svein Aarseth, reagerte på Sohails uttalelser.

– Jeg kommer til å referere denne saken for medlemmene, så får vi se hva de sier. Man må kunne forvente at en lege uttaler seg mer anstendig enn dette, sier Aarseth til Document.

Svein Aarseth er leder i Rådet for legeetikk.

I Rådet for legeetikks årsberetning for 2018 er saken referert i anonymisert form. Her heter det blant annet:

Rådet for legeetikk vil fremheve viktigheten av at leger er bevisst på og ikke deler informasjon eller ytringer som er egnet til å svekke tilliten til profesjonen og helsevesenet som sådan, eller et legepasientforhold. Vi mener at dette vil gjelde for både åpne og lukkede fora, og leger må ha bevissthet rundt at opplysninger og ytringer i sosiale medier, også i lukkede fora, kan spres til åpne medier.

I den nokså kortfattede avgjørelsen antydes det at Sohail har hevdet at det var noen andre som sendte meldingene i hans navn:

I denne konkrete saken vil vi bemerke at en del av dette ansvaret innebærer å sikre at ikke andre har tilgang og bruker/misbruker SoMe-kontoer knyttet til legens navn.

Rådet for legeetikk er Den norske legeforenings sakkyndige organ i spørsmål om legeetikk, og rådgir Legeforeningens sentrale organer og medlemmer. Rådet behandler klager på leger med grunnlag i Etiske regler for leger og Reglement for Rådet for legeetikk.

– Hvem som helst kan klage inn en lege dersom man mener at vedkommenede har brutt det etiske regelverket, sa Aarseth i 2018.

Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ, bekreftet han.

Etter å ha fått referert uttalelser fra tingrettsdommen avviser Aarseth at Sohails uttalelser denne gang ender som sak for Rådet for legeetikk.

– Er det aktuelt å ta opp uttalelsene som siteres i tingrettsdommen i rådet?

– Nei.

– Det er heller ikke en adderende effekt her?

– Nei.

Et av Rådet for legeetikks tidligere medlemmer, Trond J. Markestad, skrev i 2012 artikkelen Råd om legers bruk av sosiale medier i Tidsskrift for Den norske legeforening. Han skrev blant annet:

«Leger må vise respekt, unngå språk som kan oppfattes støtende og diskriminerende, og være saklige i diskusjoner.»

Rådet for legeetikk er, i likhet med Pressens faglige utvalg, et selvdømmeorgan. Det betyr at sanksjonsmulighetene er begrensede, men de finnes. Dette er fra rådets egen informasjon om sin virksomhet:

«I saker hvor Rådet mener at en lege har overtrådt Etiske regler for leger, kan det uttale kritikk overfor legen og/eller gi legen en irettesettelse. Det kan også gis pålegg om at påklagede forhold blir beklaget og/eller bragt til opphør. I saker der Rådet anser at det foreligger særdeles graverende brudd på de Etiske regler for leger, eller der en lege ikke vil rette seg etter en avgjørelse i Rådet, kan saken bli sendt til sentralstyret med forslag om eksklusjon.»

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!