Kommunistene utviklet en teori om bruken av «bevegelser». Tidligere var det EEC/EF/EU, så ble det miljø og nå er det Pride. Politikerne har slåss om å kaste seg på Pride-togene. De har brukt sin makt til å tvangsinnlemme det offentlige i Pride, med flagging fra offentlige bygninger. De følger en oppskrift hentet ut av kommunistiske håndbøker. 24. juni 2020: Oslo fagottkor synger mens regnbueflagget henges opp på regjeringens representasjonsbolig i Oslo i forbindelse med Oslo Pride. Foto: Berit Roald/NTB

– Det er jo nesten parodisk at tre relativt små parti er nær ved å ha rent flertall blant norske journalister. Situasjonen har vært sånn lenge. Men det er klart at det sier noe om norsk presse, sier Selbekk til Nettavisen.

Ja, slik har det vært svært lenge. Derfor har de tre ytterliggående røde partiene (jeg anser også MDG som rødt) en oppslutning på rundt 16 % i befolkningen, mens den altså er 42 % blant journalistene. Uten denne langvarige røde dominansen i norske medier ville de tre partiene antagelig ikke hatt mer enn maks. 5 % oppslutning. Det er klart at når mediene får bestemme både saksagenda, debattpremisser, terminologi og ensidig vinkling over mange år, så endres stemmemønsteret gradvis i samme retning.

Med dette mener jeg at ubalansen mellom journalister og den allmenne befolkningen faktisk er enda større enn det tallene ved første øyekast kan vise. Dette viser at motstandskraften i folket har vært stor, men også at motstanden nå i økende grad er i ferd med å brytes ned og kollapse etter som tiden går. Venstrejournalistene gir hver for seg og samlet sitt daglige lille bidrag i den pågående psykologiske demoraliseringen i vestlige samfunn, eller «ideological subversion» som det het på KGBs fagspråk. Den langvarige psykologiske udergravingen har vært vedvarende og seig. Vi ser nå hvordan denne psykologiske krigen etter mange tiår endelig bærer frukter ved at de progressive ved ureine metoder lykkes med å kaste USA ut i en oppløsende overgangsfase som bereder veien til et kommunistisk elite-diktatur.

Fordi denne radikale gruppen fortsatt er i mindretall i Norge og USA, deres store mediale og akademiske dominans til tross, så tyr de nå i USA til mange av de samme frykt-metodene som ble brukt av bolsjevikenes revolusjonære hjerner i Sovjetunionen under Lenin og senere Stalin. Den nye politiske ledelsen i USA forsøker å sette innbyggerne opp mot sine anti-globalistiske motstandere ved å utpeke dem som terrorister og farlige samfunnselementer. Vi har lenge sett lignende tendenser i Norge, men mindre utartet enn under Bidens nye gangster-administrasjon.

I Russland begynte de røde revolusjonsgardistene straks etter maktovertagelsen i 1917 å utpeke sine fiender som usosiale elmenter, før de arresterte dem, dømte dem til døden eller sendte dem til arbeidsleire og konsentrasjonsleire (Gulag). Leninismens ideologiske etterkommere (eller barnebarn og oldebarn) i norske medier bruker ord som «høyreekstreme» eller «hatefulle» når de skal utpeke, marginalisere og isolere sine motstandere. Til merkelappene knytter de påståtte holdninger som de gjentar til det kjedsommelige i mange typer fora for at flertallet i befolkningen til slutt skal skal tro på deres advarende narrativer. Tidligere CIA-direktør (som høyst sannsynlig er en konvertitt til islam, noe som kanskje ikke er en helt ubetydelig tilleggsinformasjon i denne sammenheng), krever nå at Biden-administrasjonen skal flytte krigen mot terror fra Midtøsten til USA.

Vi kan for eksempel se hvordan CIA nå rekrutterer unge woke-medarbeidere, fortrinnsvis fra minoriteter, til en ny enhet bestående av unge og enfoldige woke-kadetter, hvis oppgave ikke er å beskytte USA, men å beskytte den Demokratisk styrte ettpartistaten som nå er under full oppseiling. Oppgaven deres blir å lokalisere og overvåke «kontrarevolusjonære» elementer, altså det store flertallet i befolkningen som ennå ikke vil underkaste seg den nye totalitære ettpartistaten og dens ideologi. Derfor skal statens maktmonopol settes i bruk til formålet. Ved å rekruttere misfornøyde, indoktrinerte og historieløse kulturrevolusjonære purister fra rasemessige minoriteter, sikrer den revolusjonære hvite eliten seg at rekruttene forblir brennende og lojale i tjenesten. Det disse unge og enkle minoritetswokistene ikke forstår er at deres drøm om det kommende idealistiske «woke-proletar-diktaturet» på et senere tidspunkt vil bli avløst av partiets diktatur. Den nye kultens øverste ledere vil kreve total kontroll.

CIAs nye heksejakt-soldater vil på mange måter komme til å bli en moderne utgave av sovjeternes hemmelige politi, Tsjekaen (forkortelse for «Den allrussiske ekstraordinære kommisjon for kamp mot kontrarevolusjon og sabotasje»). De skal skremme folk til lydighet. Attentatforsøk mot Lenin i 1918 ble startskuddet for «Den røde terror» mot mostanderne. «Stormingen av Kongressen» brukes nå flittig av den nye røde elite-administrasjonen i Washington til å kreve renselse i landet for motstandere gjennom bruk av hær og politi. Dette kan ikke gjennomføres effektivt før politiske dedikerte progressive har overtatt lederskapet i alle sikkerhetsenheter i USA.

Utviklingen i USA er mildt sagt skremmende, men den oppsto ikke av seg selv eller i et vakuum. Uten mange tiår med venstremedienes psykologiske krigføring, eller ideologisk «subversion», hadde den vært umulig å gjennomføre.