Hanne Tolg 
Suppleringsvalget torsdag i Hartlepool gikk i de konservatives favør. Hartlepool er en viktig symbol-seier for Boris Johnson. Ikke bare har Hartlepool vært rød siden 1974, men det er faktisk også bare andre gang på førti år at et regjeringsparti har greid å ta et sete fra opposisjonen.
Britene er svært fornøyde med å ha tatt innersvingen på EU i vaksinekrigen. Landet har heller ikke gått under som følge av Brexit. Og britene er rett og slett ikke veldig interesset i «wallpapergate», hvor Boris Johnson skal granskes for å finne ut om han forsøkte å få noen andre til å betale for oppussingen av statsmininsterens bolig før han valgte å betale selv. Briter flest er uinteressert i hva slags tapet som Boris’ forlovede Carrie Symonds har valgt og hvor mye den kostet. De har større ting å bekymre seg over.
Labour-leder Keir Starmer gikk i fronten for «wallpapergate» for å gjøre narr av Boris og Carrie. Det tapte han på.
Keir Starmer poserte med tapet fra John Lewis (John Lewis er en populær kjede for middelklassen, og Carrie Symonds sa hun var lei av John-Lewis- stilen som de overtok fra Theresa May).
Labour har tiltrukket seg mange innvandrere som lokalpolitikere. Mange av disse har vist seg å drive med «paki-politics», slik som i Tower Hamlets i London, hvor hele bydelen måtte settes under sentral administrasjon på grunn av korrupsjon. Antisemittiske holdninger blant muslimske Labour-politikere felte Jeremy Corbyn, og Keir Starmer har heller ikke klart å rydde opp i dette seiglivede jødehatet som mange muslimer vokser opp med.
The Times spør rett ut: Hvordan skal Keir Starmer greie å takle den demografiske utfordringen i Labour? Hvis han ikke finner svaret på det, så vil valgresultater som Hartlepool fortsette, skriver avisen.
Det har vært mange anklager om rasisme blant lokale Labour-politikere. I slutten av april ble syv medlemmer av byrådet i Peterborough suspendert for antisemittisme, ifølge BBC, som har skrevet en egen veiledning om anti-semittismen i Labour.
Labour greier ikke å samle partiet til å bli noe som briter vil stemme på. The Independent skrev i mars i fjor at Keir Starmer hadde gjort et feilvalg med sin kandidat til Hartlepool, valgkretsen som har vært rød siden 1974 og som de konservative nå har vunnet med stor margin. Keir Starmer valgte Paul Williams, en lege som er ultra-remainer i en valgkrets hvor 70 prosent stemte for Brexit. Avisen fikk rett. Kandidatvalget var en flause.
Nyvalgte konservative Jill Mortimer gjør seg klar til å møte mediene. Labours leder Keir Starmer har så langt ikke villet kommentere tapet i Hartlepool. (Owen Humphreys/PA via AP/NTB)
Labour ville sannsynligvis ha tapt i Hartlepool uansett. Og de forventet neppe å vinne. Endringene i de røde bastionene ble svært synlige under Brexit hvor Labour som kjent ville forbli i EU. Men det stikker dypere enn Brexit. Velgerne stoler ikke på Labour. De konservative tok også kontroll over kommunerådene i Northumberland, Harlow, Redditch, Dudley og Nuneaton & Bedworth. Det viser at Hartlepool-valget av parlamentsmedlem var ikke enestående i det politiske skiftet i landet.
The Guardian skriver at dette er et ydmykende tap for Labour.
NTB oversetter meldingene fra nyhetsbyråene AFP-AP og velger tittelen: «Toryene med sjokkseier i Labour-bastion».
Suppleringsvalget er det første siden koronapandemien brøt ut og derfor en viktig pekepinn på hva velgerne synes om innsatsen til statsminister Boris Johnson.
Hartlepool i det nordlige England har aldri stemt konservativt siden valgdistriktet ble etablert i 1974. Det ligger i et område der kullgruvedrift fram til 1990-tallet var en viktig inntektskilde.
Videre skriver NTB: Resultatene fra valget på det skotske parlamentet kommer først lørdag. De kan utløse et nytt skotsk forsøk på løsrivelse fra Storbritannia.
De siste ukene har pendelen svingt kraftig den andre veien i Skottland, det er færre som nå ønsker et uavhengig Skottland.
I går stemte skottene på sine kandidater til de 129 plassene i det skotske parlamentet, Holyrood.
Resultatene forventes lørdag. Nicola Sturgeon, med partiet SNP, greier kanskje ikke å sikre seg flertall. Hvis SNP, mot formodning, ville få 65 kandidater, så er det klart for full krig mellom Nicola Sturgeon og Boris Johnson.
