Migranter i Moria-leiren i Hellas venter på å få opphold i et europeisk land. Foto: Reuters/Elias Marcou.
Tall fra UDI viser at Norge i 2020 bare klarte å hente halvparten så mange som kvoten fastslo. Koronapandemien stoppet intervjurundene.
NTB opplyser at Norge dermed tok inn 1.500 kvoteflyktninger, mot 3.000, som var det opprinnelige målet politikerne hadde blitt enige om.
– Årsaken til at det ikke lot seg gjøre å gi 3.000 tillatelser i fjor, var at det ikke kunne gjennomføres intervjuer i landene flyktningene skulle hentes fra. Utover året ble det lagt til rette for at flere kunne fjernintervjues, sier enhetsleder for overføringsflyktninger i UDI, Tonje Øyan, til Vårt Land.
– I andre halvår innvilget UDI over 1.500 overføringsflyktninger gjennom fjernintervjuer. Til sammen fikk om lag 2.400 overføringsflyktninger en tillatelse i 2020.
Dette innebærer imidlertid ikke at det totalt sett kommer færre slike kvoteflyktninger til Norge. Landet vårt går ikke glipp av en eneste av disse nye borgerne. De som ikke kom med på fjorårets kvote, legges nemlig bare til kvoten for 2021.
Den utestående kvoten på rundt 600 plasser er derfor overført til 2021.
I et samlet innvandringsregnskap innebærer 3000 kvoteflyktninger i praksis et langt større tall migranter til Norge, da mange vil søke om å hente et antall slektninger til landet gjennom familiegjenforening.
Ifølge SSB kom det i 2019 kom det 8 900 personer til Norge for å gjenforenes med familie som allerede bodde landet.
