Attiq Sohail fulgte etter politibetjentene som hadde gitt ham fartsbot og skjelte dem ut for å være rasister. Retten var ikke imponert, og dømte ham for forulemping av politiet.

Lege og samfunnsdebattant Sohail fulgte etter politifolkene som bøtla ham for råkjøring, han mente at «han var bøtelagt kun fordi han hadde en annen hudfarge enn dem, at de var rasister, at de var idioter fordi han hadde minst 10 års lengre utdanning enn dem», at «de sikkert stemte Frp og var innvandrerfiendtlige akkurat som Siv Jensen», heter det i dommen fra Oslo tingrett.

Angrep Document, HRS og Resett

Attiq Ahmad Sohail er ikke et ubeskrevet blad i norsk offentlighet. Etter det mislykkede terrorangrepet mot moskeen i Bærum i august 2019, angrep han blant annet Document i Dagsavisen under tittelen Alternative medier gir næring til muslimhat:

Norske muslimer etterlyser en konkret handlingsplan som handlingsplanen om antisemittisme. Vi må ha konkrete tiltak for å redusere den skremmende islamofobien. I mine øyne er et av de viktigste tiltakene å få bukt med nettsider som Resett, Human Rights Service og Document.no. Jeg mener dette er nettsider som daglig nører opp under fordommer og skaper hat.

Document ble, rutinemessig, gitt spesiell oppmerksomhet.

Document var et av nettstedene Anders Behring Breivik benyttet seg av. Ikke alle alternative medier er underlagt Vær Varsom-plakaten. Det gjør dem enda farligere. Vi må stoppe deres alene-hjemme-fester som kan gi motivasjon til terrorhendelser.

Ringte midt på natten

Det kan synes merkelig at Dagsavisen overhodet var villig til å slippe Sohail til orde, all den tid han allerede året før hadde blamert seg med å skjelle ut folk han var uenig med på det groveste: Attiq Sohail til Shurika: «Gå og slikk rumpa til HRS!»

Det endte ikke der. Da Document omtalte Sohails tøylesløse ordbruk ble også vi gjenstand for utskjelling – og trusler om politianmeldelse. Sohail ringte undertegnede midt på natten. Siden jeg ikke svarte – klokken var 1.48 – sendte han flere sms-er med utvetydige meldinger: «Jævla rasist»: Attiq Sohail prøver å true oss til taushet, men politiet avviser å ha mottatt noen anmeldelse…

Råkjørte på vei hjem fra sykehuset

Den 37-årige legen var på  vei hjem fra jobben sin på AHUS om kvelden 27. januar i år da han ble bøtlagt av en politipatrulje for å ha kjørt 108 km/t i en 80-sone ved Alnabru i Oslo.

Sohail fikk en bot «som han motvillig godtok på stedet», men må ha angret seg. I hvert fall fulgte han etter politipatruljen helt til Majorstuen. Politibetjentene oppdaget at han fulgte etter dem, og stoppet.

Betjentene ble skjelt ut, de var «idioter», fordi de hadde minst ti år kortere utdanning enn ham selv, ifølge dommen.

Onsdag 27. januar 2021 ca. kl. 22.30 utenfor Majorstua politistasjon i Oslo, etter at han hadde blitt ilagt et forenklet forelegg for en fartsoverskridelse, uttalte han til pb. [N.N.] og/eller pb. [N.N.] at han var bøtelagt kun fordi han hadde en annen hudfarge enn dem, at de var rasister, at de var idioter fordi han hadde minst 10 års lengre utdanning enn dem, at han jobbet som lege ved AHUS og at han ikke trengte å forholde seg til sånne som dem, at de sikkert stemte Frp og var innvandrerfiendtlige akkurat som Siv Jensen, at de var falske og/eller lignende.

Da politibetjentene stanset patruljebilen, gikk den ene av dem, en kvinnlig politibetjent, ut av bilen og bort til Sohails bil for å spørre hva som skjedde.

Tiltalte ble sittende i bilen med vindusruten nede, og begynte å krangle med [N.N.] om boten. Han var hissig, og uttrykte blant annet at det var urettferdig at han var ilagt bot, og ba om at denne ble trukket tilbake eller satt ned. Han viste videre til at han var lege på vei hjem fra kveldsvakt, at han var veldig sliten og at han ikke hadde vært oppmerksom på at han hadde kjørt for fort. Han godtok derfor ikke boten, og mente politiet burde ha bedre ting å gjøre enn å stanse ham. [N.N.] forsøkte å forklare til tiltalte at hun ikke hadde myndighet til å trekke boten tilbake eller sette denne ned. Hun sa også at denne samsvarte med det andre ville fått i tilsvarende situasjon.

[N.N.], som fortsatt satt i patruljebilen og hadde rygget bilen nærmere for å høre hva som ble sagt, overhørte tiltaltes bemerkninger. Han oppfattet det slik at tiltalte ikke ville høre på det [N.N.] hadde å si, og svarte med noe hevet stemme at dersom det var tilfellet at han hadde vært så sliten når han kjørte, burde de kanskje også ha inndratt førerkortet hans.

Tiltalte ble etter dette mer og mer krass. Han skjelte dem ut blant annet ved å si at de ikke trengte å ta den tonen til ham, at han var lege på AHUS med 10 års utdannelse og at han derfor ikke trengte å forholde seg til politibetjenter som dem. Han mente fortsatt at politibetjentene hadde myndighet til å sette ned boten, noe de også burde gjøre i dette tilfellet.

[N.N.] svarte da at tiltalte måtte forholde seg til det politiet sa, og at han også måtte forholde seg til norske trafikkregler når han kjørte bil i Norge. Han sa også at det var godt mulig at man kunne slippe eller få nedsatt bot om man kjørte for fort i utlandet, men det gjaldt ikke i her.

Tiltalte gikk da ut av bilen, og fortsatte å skjelle dem ut. Han sa blant annet at politibetjentene kun hadde gitt ham bot fordi han hadde en annen hudfarge enn dem, at de derfor var rasister, at de sikkert stemte på Frp og at de var innvandringsfiendtlige.

Da en annen patruljebil passerte dem, stoppet tiltalte også denne og sa hissig til politibetjentene i den bilen at [N.N.] og [N.N.] var rasister og at disse politibetjentene måtte hjelpe ham med å slippe eller få nedsatt boten han var ilagt.

«Barnslige bemerkninger»

Retten la avgjørende vekt på vitneforklaringene til de to politibetjentene, som etter rettens syn ikke hadde noen grunn til å lyve om forholdet.

Sohail innrømmet å ha kjørt for fort, bemerker retten, «og at han ellers i all hovedsak ytret det som ble sagt. Dette var imidlertid å anse som barnslige bemerkninger som ble sagt fordi han følte at han ble forulempet av politibetjentene først.»

Retten mente at polititbetjentene gjorde jobben sin da Sohail ble ilagt bot for fartsovertredelsen, og at boten var den samme som andre ville fått i en tilsvarende situasjon.

Retten slår fast at Sohails utskjelling av politibetjentene er å anse som forulemping av offentlig tjenestemann etter straffeloven § 156.

Tiltalte har anført at han i dette tilfellet ble utsatt for hverdagsrasisme når politibetjent [N.N.] viste til at han måtte følge norske trafikkregler når han kjørte bil i Norge, og at man i utlandet kanskje ville vurdert situasjonen annerledes. Retten forstår at tiltalte oppfattet dette som krenkende, men kan samtidig ikke se at dette er avgjørende for rettens vurdering av skyldspørsmålet all den tid tiltalte på dette tidspunktet allerede var godt i gang med å skjelle ut politibetjentene.

2.000 kroner i saksomkostninger

Attiq Ahmad Sohail var opprinnelig ilagt et forenklet forelegg på 8.000 kroner, men på grunn av etterspillet «kan ikke retten se at boten her bør settes ned.»

Når tiltalte ikke har vedtatt det forenklede forelegget, har han heller ikke krav på den strafferabatten som er hensyntatt i forelegget når han nå blir domfelt. Boten skal da settes høyere. Boten settes passende i overensstemmelse med påtalemyndighetens påstand til kr. 9 600,-, subsidiært fengsel i 19 dager.

En sak som kunne vært avgjort ved forenklet forelegg er «brakt inn for tingretten til full behandling, og hvor det har vært nødvendig å høre to vitner» skriver retten, og dømmer tiltalte til å betale 2.000 kroner i saksomkostninger.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!