I mangel av velgerrekrutterende politikk later det til at de røde partiene skal la misunnelse være drivkraft i valgkampen.
– Festen til de rike er snart slutt! brølte Audun Lysbakken fra talerstolen på SVs digitale landsmøte.
SV, Rødt – og med avsmitting også på Ap – vil påføre samfunnet skattesjokk om velgerne i september gir Stortinget en sammensetning som åpner for det.
Hadde det ikke vært for at mange kan oppfatte det blasfemisk, ville vi vært fristet til å omskrive en passasje i Kirkens trosbekjennelse: «Derfra vil Lysbakken komme tilbake for å skattlegge levende og døde». Vi lar det være med fristelsen.
For SV og Lysbakken vil nemlig gjeninnføre dødsskatt, også kalt arveavgift. Det borgerlige stortingsflertallet avskaffet arveavgiften 1. januar 2014. Nå vil ytre venstresiden innføre den igjen. SV foreslår et bunnfradrag på 5 millioner kroner og deretter 30 prosent arveavgift på formuer opp til 100 millioner kroner. Formuer over dette skal belegges med 70 prosent arveavgift.
Hvis verdien av en bedrift takseres til 120 millioner kroner, må de etterlatte med SVs opplegg betale staten 84 millioner kroner for å arve virksomheten når eieren dør. Dette er penger arvinger flest ikke har. Bedriften må derfor selges. Alternativet er å ta utbytte fra selskapet – om det er noe å ta utbytte av. Utbyttet beskattes 32 prosent. Altså 102 prosent til sammen. Dette er ren konfiskasjon!
Sp og Ap er foreløpig lunkne til å gjeninnføre dødsskatten, men ingen vet hva SV vil presse en ny regjering til å innføre. Reduksjonen i formuesskatten de senere årene vil derimot helt sikkert oppheves. Ap vil styrke næringslivet med å beskatte det hardere.
Det er det samme her: Folk som er formuende, svømmer jo ikke i kontanter. Formuen er knyttet til eierskap i bedrifter. Økt formuesskatt betyr økt uttak av bedriftens midler for å betale formuesskatten. Midler som skulle gått til investeringer og utvikling av bedriften, havner derimot i politikernes hender til å finansiere deres dyre vaner og hobbyer, som ofte er av mindre betydning for folket.
Formuesskatt er særnorsk. Andre normale land har det ikke. Utlendinger som eier norske virksomheter, slipper formuesskatt. Et eksempel: Gustav Witzøe grunnla havbruksbedriften SalMar på Frøya for 30 år siden. Han betaler nå 426 millioner kroner i formuesskatt, penger som tappes fra bedriften i stedet for å videreutvikle den. Konkurrentene Mowi og Cermaq eies av utlendinger og slipper følgelig formuesskatt.
Det er helt feil å tro at bare rikfolk får svi om venstresiden får makten. Det er det ikke mange nok rikfolk her i landet til å innfri slike røde ambisjoner. Folk med helt alminnelige inntekter vil merke en tilstrammet skatteskrue ganske ettertrykkelig.
De røde har helt feil fokus. Hvem er det et problem for at Gustav Witzøe er en holden mann? Neppe særlig mange. Derimot bør det være et problem at det i Norge blir stadig flere fattige. Det ble det også under Stoltenberg-regjeringens åtte år. Suppekøene hos Frelsesarmeen vokste også i rødgrønne år. Og flere slet økonomisk.
De røde vil knekke privat næringsliv. Ytre venstre liker ikke virksomheter som går godt. Vanskjøttet næringsliv i offentlig eie er derimot tingen.
Dypest sett er det misunnelsen som driver de røde. Denne misunnelsen forsøkes kamuflert i billig og skjærende falsk retorikk om omsorg for samfunnets svake.
Misunnelse er en lite aktverdig egenskap – også når den fremmes av makthavere.
