SVs nestleder Kirsti Bergstø under landsmøtet til SV på Hamar. Der vedtok SV en utvidelse av selvbestemt abort frem til uke 22, fem måneder ut i svangerskapet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Torsdag 29. april omhandlet NRK Debatten abortloven, som SV nylig fattet et landsmøtevedtak om å utvide. Siden temaet var abort, stilte Debatten tidsriktig opp med et panel bestående av fire kvinner.

Kirsti Bergstø er SVs nestleder. Hun kom med flere uttalelser som skaper reaksjoner i sosiale medier. Bergstø har hele tiden kvinnens perspektiv som det eneste utgangspunktet, og sier naturligvis ting som at kvinner «opplever det som en belastning» å måtte gå via en nemnd. Det er «en krevende situasjon» for de stakkars kvinnene. Men problemet er ikke så stort, hevder Bergstø: Kun 500 kvinner «må ta senabort» hvert år.

Den uttalelsen som skaper mest reaksjoner, er svaret på et spørsmål fra programleder Fredrik Solvang:

– Når slutter fosteret å være en del av kvinnens kropp?

– Fosteret slutter jo å være en del av kvinnens kropp når fosteret blir et barn, utenfor kvinnens kropp, svarer Bergstø.

Programleder Fredrik Solvang og Kirsti Bergstø (SV) på NRK Debatten torsdag 29. april. Skjermdump NRK

Åpner Bergstø her for selvbestemt abort frem til fødselen, selv etter fødselen, slik situasjonen er i flere amerikanske delstater?

Det kan jo være en glipp, eller kanskje en klassisk Freudian slip?

SVs Kirsti Bergstø stilte i 2017 spørsmål i Spørretimen til justisminister Per Willy Amundsen om kronikken Kent Andersen skrev på Document, om tiltagende lovløshet i Europa og faren for et backlash. Hun anklaget Andersen for å ta til orde for å opprette borgervern. I realiteten var kronikken en advarsel om hva som kan skje i et samfunn hvor ordensmakten ikke lenger har kontroll.

Bergstø er også en ivrig forkjemper for palestinske kvinner og barn. Våre barn vil hun la kvinner ta livet av så lenge som mulig, det er helt uforståelig dobbeltmoralsk.

Personlig er jeg ingen fanatisk abortmotstander, men ett sted må det gå en grense. Selv Bergstø innser at det finnes en grense. Hun sier at fosteret blir et menneske ved fødselsøyeblikket.

Men det er ingen logisk grunn til at denne grensen ikke kan utvides. Noen sier at barna blir mennesker når de kan «klare seg selv». Vel: Da snakker vi vel om langt opp i tenårene? Eller skal vi abortere alle som ikke overlever uten statlig støtte, uansett alder? Hva med psykisk utviklingshemmede?

Lena Dunham, som er et ikon for venstreekstreme i USA, sa en gang at hun ønsket å bli gravid, slik at hun kunne kjenne på gleden ved å ta abort.

Det eneste vi vet, er at enhver form for innskrenkning av muligheten til selvbestemt abort ses på som et overgrep mot alle kvinner. Som da Norge fjernet muligheten for såkalt tvillingabort, noe som fikk usmakelige feminister som Sigrid Bonde Tusvik til å gå helt bananas og iføre seg kostymer fra Handmaid’s Tale for å symbolisere hvilket slaveri norske kvinner måtte holde ut.

I april 2019 skrev jeg en artikkel om den polariserte abortdebatten. Jeg har ikke endret holdning siden den gangen:

Abortspørsmålet er svært enkelt for de på ytterkantene. For de som mener livet starter ved unnfangelsen, eller ved første hjerteslag (Ohio), så følger abortmotstanden som en logisk konklusjon.

På den andre ytterkanten finner vi de som mener fosteret bare er en del av kvinnens kropp, og derfor kvinnens eiendom. Kun kvinnen skal ta avgjørelser, og barnefaren skal kun benyttes som økonomisk melkeku hvis ikke man tilfeldigvis tillater ham å bli en del av barnets liv.

All bevegelse må skje i liberaliserende retning ifølge disse kreftene. Da ender man etter hvert opp med å tillate abort etter fødselen. Når den grensen er passert, vil diskusjonen etter hvert dreie seg om hvor gamle barna må være før vi ikke har lov til å ta livet av de lenger. Kanskje høres dette søkt ut, men det er jo allerede i gang med å tillate passivt drap på levende barn etter mislykket abort.

Det er ingen vinnere i abortdebatten. Men man bør være voksen nok til å innrømme at de største taperne er de aborterte fostrene. De mister tross alt et helt liv.

Sigrid Bonde Tusvik  i «Handmaid’s Tale»-utkledning foran slottet i 2019. Foto: Heiko Junge / NTB

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp Thomas Knarviks bøker her! In His Name har ikke tidligere vært i salg i Norge. Vi har et lite og eksklusivt restopplag. Benytt sjansen!