I år er det 200 år siden stortingsmennene besluttet hvilket flagg som skulle være Norges fremste symbol for all framtid.
Etter grundig debatt i maidagene 1821, med hele 18 flaggutkast til vurdering, kom Stortinget fram til at de ønsket variant nummer 3 i rødt, hvitt og blått, tegnet av Fredrik Meltzer. Flaggfargene symboliserte frihet, mente de.
Alle 18 utkastene skal nå vaie i vinden utenfor Stortinget i hele mai for å markere flaggets 200-årsdag.
− Flagget er et resultat av Stortingets arbeid. Det ble valgt av folkets representanter, og er et av de sterkeste symbolene på vårt fellesskap og folkestyre. Det er en viktig påminnelse om røttene våre, om utviklingen av folkestyret og hvem vi er, og at vi bor i et fritt land med demokratisk grunnlov, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H).
I år blir flaggjubileet ekstra viktig, tror hun, ettersom pandemien igjen har satt en stopp for den tradisjonelle 17. mai-feiringen.
− Barnetog og vaiende flagg på Karl Johan eller ved grendeskolen kan ikke erstattes, men ønsket om å samles rundt nasjonale symboler blir viktigere enn vanlig, sier Trøen.
Historiker Marthe Hommerstad mener flagghistorien fortjener oppmerksomhet.
− Flagget har vært gjenstand for strid og politikk fram til dagens nærmest unisone oppslutning om flagget som et av våre fremste nasjonale symboler. Selv om det ikke var et fullverdig demokrati i 1821, så ble flaggets utseende avgjort av folkets valgte representanter i en situasjon hvor mange faktisk fryktet for Grunnloven og Stortingets fremtid, sier hun.
Kjøp Mimisbrunnrs samlede som E-bøker her
