Det ble podcast fra et nytt sted i dag: Slakterbenken i solveggen. Slakterbenken skal forstås både bokstavelig og i overført betydning: Historien har vært en sammenhengende slakterbenk, avbrutt av fredelige perioder. Det synes som om vår er ved å gå mot slutten.

Fra slakterbenken mediterer jeg foran hestene. Å ha med hester å gjøre gir en egen ro. Takknemlighet over å få ha med dyr å gjøre, fyller meg mer og mer. For en gave vi har fått i å ivareta Skaperverket. Og dyrene vet det. De viser oss tillit. Dette avhengighetsforholdet er som med barn. De stoler på oss, at vi vil dem det beste.

Det er vanskelig ikke å sneie innom helgens landsmøtevedtak om abortgrensen som for SVs vedkommende flyttes frem til uke 22, rett før barn er levedyktige ved prematur fødsel. Ragnar Larsen tar dem på kornet når han etterlyser omsorgen for de svakeste. Partiene som ustanselig skyver de svake foran seg, overkjører de aller svakeste. Selve det ufødte liv.

Det er ikke til å tro.

Tema for dagens podcast er Return of history. De kreftene våre politikere har satt i gang kommer til å rulle over både dem og oss. Det eneste de har å forsvare seg med er hypermoralisme og enda flere forandringer. Det kommer ikke til å holde. De blir innhentet av sine egne konsekvenser.

Det skal vi snakke om på Dagsorden idag.

Vår samtid er preget av historieløshet. Det skyldes både at forandringene skjer så fort at vi mister kontakten med fortiden og vår egen historie. Men det skyldes også at de som styrer ikke ønsker vi skal ha noen historie. De har rykket oss opp med roten.

Dette er definisjonen på revolusjon. Vi har levd i permanent revolusjon de siste førti år og tempoet øker.

På ett eller annet tidspunkt vil pendelen svinge over i kontrarevolusjon. Dette ordet har ikke hatt noen god historisk klang. Først var det de hvite i Russland og deretter kontrarevolusjonære i Tyskland og hele den kontrarevolusjonære bevegelsen som ikke så farene ved nazismen.

Den kontrarevolusjonen vi nå ser konturene av vil gjenoppta vår forbindelse til vår egen historie og kultur. Den vil normalisere og stabilisere samfunnet.

Det vil ikke dagens makthavere. Deres politikk minner om Dostojevskijs billede på Russland: En troika hvor hestene har løpt ut og alt går i rasende fart.