Det gjorde inntrykk å lese brevet fra tyve franske generaler, hundre offiserer og tusen soldater som advarte mot at landet er på vei mot borgerkrig, hvis ikke myndighetene tar grep. Militære ledere må være temmelig desperate for å offentliggjøre et slikt brev. De vet det ikke er populært hos mottakeren. Likevel følte de seg tvunget til å si fra.
De er ikke de første. En rekke franske ministre og sikkerhetssjefer har advart mot faren for borgerkrig. Først bak lukkede dører, da det ikke hjalp. Offentlig.
Det er når sjefene går av at de tar bladet fra munnen. Vi forstår at det er umulig å si sin mening i posisjon.
Frankrikes tidligere forsvarssjef: – Borgerkrig er uunngåelig hvis vi fortsetter som nå
Det er meget spesielt at en forsvarssjef sier landet er i krig, etter at han er gått av. Det betyr at landets politiske ledelse er udugelig.
Alle i Europa forstår hva de militære lederne sikter til: Frankrike henger ikke lenger sammen som land. Det er en stor befolkningsgruppe som ikke definerer seg som fransk. Republikken går i oppløsning innenfra.
Det ble for noen år siden definert som republikkens tapte territorier.
Frankrike har laïcité som prinsipp, et strengt skille mellom stat og religion. Islam truer dette nærmest sankrosankte prinsipp. Den staten som tok et oppgjør med den katolske kirken blir nå løpt over ende av en religion som er langt mer fundamentalistisk.
Norsk reaksjon: Angrip budbringeren
Hvordan stiller norske medier og partier seg til de alarmerende meldingene fra Frankrike?
I februar 2017 refererte vi fra et møte bak lukkede dører i den franske nasjonalforsamlingen. Der hadde sikkerhetssjef Patrick Calvar advart mot at landet var på vei mot borgerkrig.
Kent Andersen skrev en kommentar der han spurte hva som skulle til for å gjenopprette lov og orden i et samfunn der myndighetene har mistet kontrollen. Han nevnte Sverige der en ambulanse var blitt ranet. Kanskje Heimevernet må settes inn, undret Andersen.
Det fikk SVs Kirsti Bergstø til å stille spørsmål i spørretimen i Stortinget til justisminister Per-Willy Amundsen. Hva synes han om at hans partifelle lekte med tanken om borgervern for å gjenerobre muslimske enklaver? Var dette noe han ville vedkjenne seg?
Amundsen ga dessverre et svar som var goddag mann økseskaft, åpenbart redd for å tråkke ut i minelagt terreng.
Utviklingen har gitt Calvar og Document rett. Det er ikke med glede vi konstaterer det.
Men hva med den siste advarselen, brevet fra militære ledere: Den har vel norske medier slått stort opp?
Ikke et knyst.
Dette er forsidestoff. Men ikke norske medier. Det er helt taust.
Det er verre enn 9. april da meldingene kom om ukjente skip på vei opp Skagerrak. Norge ble tatt på sengen.
Vi har ikke lært noen ting på 80 år. Det er som virkeligheten er blitt uutholdelig.