I et USA som allerede er dypt splittet, går president Biden «all in» og signaliserer at man skal presse radikale idéer basert på kritisk raseteori på amerikanske skolebarn. Woke-revolusjonen nærmer seg et kritisk punkt.
Dette skjer parallelt med at mobben i gatene, kombinert med politisk press fra blant annet Biden og monsteret Maxine Waters (D), gjorde det utenkelig å gjennomføre en juridisk rettferdig rettssak mot politimannen Chauvin.
Men som vår eminente TV2-reporter Fredrik Græsvik formulerte det etter at dommen ble kunngjort (parafrasert): Nå må hvite politifolk lære å respektere svarte kriminelle.
President Biden’s Department of Education has signaled its intent to impose the most radical forms of Critical Race Theory on America’s schools, very much including the 1619 Project and the so-called anti-racism of Ibram X. Kendi.
Biden’s Department of Education has just released the text of a proposed new rule establishing priorities for grants in American History and Civics Education programs. That rule gives priority to grant “projects that incorporate racially, ethnically, culturally, and linguistically diverse perspectives.”
Biden er inspirert av 1619-prosjektet og den såkalte antirasismen til Ibram X. Kendi.
«The 1619 Project» er en journalistisk kampanje initiert av The New York Times, som i bunn og grunn hevder at USAs historie må omskrives, og at hele historien må ses i lys av slaveriet og den evige undertrykkelsen av svarte amerikanere. 1619 er året da de første svarte slavene ankom Virginia. Alt som har skjedd de neste 400 år har sitt utgangspunkt i dette.
James McPherson er en meget anerkjent historiker, som blant annet er en av USAs fremste eksperter på den amerikanske borgerkrigen. Hans mesterlige Battle Cry of Freedom er nødvendig lesning for alle med en viss interesse for amerikansk historie. Han uttalte seg kritisk om 1619-prosjektet.
I was disturbed by what seemed like a very unbalanced, one-sided account, which lacked context and perspective on the complexity of slavery, which was clearly, obviously, not an exclusively American institution, but existed throughout history.
Åpenbart er slaveriet forkastelig, men USAs historie handler selvsagt om mye mer enn dette. Men i dagens woke-klima er det kun undertrykkelse og offermentalitet som interesserer kreftene som er i ferd med å rive landet i filler.
Det er dessuten verdt å merke seg at ingen fra 1619-prosjektet kontaktet McPherson, som er en av verdens fremste eksperter på slaveriet, borgerkrigen og The Emancipation Act. Fakta ødelegger som kjent for en god røverhistorie.
Også historikeren George Wood, som har spesialisert seg på den amerikanske revolusjonen, var sterkt kritisk til 1619-prosjektet, særlig at dette stoffet ble brukt i undervisning.
I was surprised, as many other people were, by the scope of this thing, especially since it’s going to become the basis for high school education and has the authority of the New York Times behind it, and yet it is so wrong in so many ways.
Den andre inspirasjonskilden er altså Ibram X. Kendi. Som National Review uttrykker det:
Kendi’s “anti-racism” — which advocates a massive and indefinite expansion of reverse discrimination — is more like neo-racism.
Ibram Xolandi Kendi er så woke at han har skiftet navn, han het opprinnelig Ibram Henry Rogers. Navnet var vel for «hvitt» for ham. Han er en «historiker» som har spesialisert seg på rasistisk diskriminering.
Kendi mener at systemisk rasisme er den eneste forklaringen på ulikheter mellom svarte og hvite. Ren identitetspolitikk, altså. Personlige valg og prioriteringer i livet er ikke av interesse. Hans definisjon av rasisme er så vid at den mister all mening.
Hans egen rasisme er åpenbar. Han erklærte blant annet at han aldri skulle bli sammen med en kvinne som ikke var svart.
Han har kritisert hvite mennesker som adopterer barn med mørk hud, fordi han anser dette som en rasistisk form for sivilisering av ville barn.
Some White colonizers ‘adopted’ Black children. They ‘civilized’ these ‘savage’ children in the ‘superior’ ways of White people, while using them as props in their lifelong pictures of denial, while cutting the biological parents of these children out of the picture of humanity.
Slike tanker skal nå pushes på amerikanske skolebarn. Hvite barn skal indoktrineres med at de er født rasister, og ikke kan slippe unna sin grunnleggende rasisme uansett hvordan de opptrer. De skal kun knele, bøye hodet og innrømme sin arvesynd.
Hvis de ikke innrømmer sin medfødte rasisme skyldes det ifølge Robin DiAngelo White Fragility, altså den hvite skjørheten. Denne kvakksalveren vil garantert stå på pensum for fremtidens barneskoleelever i USA, hvis Biden får det som han (eller de som styrer ham) får det som de vil.
Hvis man aldri gjør en rasistisk handling i sitt liv, så er man som hvit allikevel rasist gjennom fenomenet «unconscious bias». Man er rasist selv når man er helt ubevisst. Snart er vi vel rasister når vi er døde?
Unconscious biases, also known as implicit biases, are the underlying attitudes and stereotypes that people unconsciously attribute to another person or group of people that affect how they understand and engage with a person or group.
Kritisk raseteori er ren pseudovitenskap. Det er sjargong som resirkuleres, ingen tankevirksomhet pågår. De samme metodene brukes av feminister (toxic masculinity) og hele LGBTQ-miljøet. Mens vi tidligere hyllet heltene, så setter dagens samfunn selvutnevnte offer høyest.
Jordan B. Peterson sa for noen år siden at foreldre som opplever at barna læres opp i disse postmoderne idéene må ta barna ut av skolen øyeblikkelig.
Men slik ideologi passer som hånd i hanske med den sittende presidentens agenda. Biden har jo tross alt fastslått at USA er et land preget av «systemisk rasisme».
Biden’s new American history and civics rule also expresses support for “Culturally Responsive Teaching,” the ultra-woke and utterly politicized pedagogy derived from Critical Race Theory that was recently imposed on teachers in Illinois.
Dette vil bare forsterke den enorme splittelsen som kan føre USA ut i borgerkrig. Åpne grenser, opptøyer i gatene, et svekket politi, tvilsomme rettsprosesser, valg man ikke kan stole på, og et press mellom grunnleggende rettigheter som ytringsfriheten og retten til å bære våpen.
For amerikanere som ikke vil ha psykisk indoktrinerte selvpiskende barn vil selvsagt velge skoler hvor de slipper unna sludderet fra folk som avdøde Sir Roger Scruton kalte Svindlere, svermere og sjarlataner. Og dette vil gjøre avstandene uoverstigelige, en prosess som har pågått lenge og ble beskrevet i detalj av Charles Murray i boken Coming Apart (2012), som kun studerte splittelse blant den hvite befolkningen for å unngå beskyldninger om rasisme.
Kommer hit også
Dette skjer i Norge også. Stakkers lille Kamzy, som måtte nøye seg med å være varaordfører! Dette på grunn av «hvite eldre menn», hevdet hun selv.
Kamzy ble valgt inn i Oslo bystyre da hun var 19 år, etter å ha blitt kvotert inn på Arbeiderpartiets liste. Så ble hun innvalgt som vararepresentant til Stortinget da hun var 25 år. Hun var 27 år gammel da hun ble varaordfører i Norges hovedstad, den yngste i historien. I høstens stortingsvalg er hun oppført på 2. plass på Arbeiderpartiets liste, og vil ha god mulighet for å bli stortingsrepresentant med millionlønn i en alder av 33 år.
Alt dette har hun oppnådd, til tross for at hun kun har studert sosialgeografi ved Universitetet i Oslo og fag ved lærerutdanningen ved Høyskolen i Oslo. Hun har så vidt jeg vet ingen fullført utdannelse.
Men dette er ikke nok for Kamzy, som altså skylder på «hvite eldre menn». Hun vil også at kommuneansatte skal undervises i «strukturell rasisme». Det tar nok ikke lang tid før hun vil ha kritisk raseteori inn i Oslos skoler.
LGBTQ-aktivistenes radikale ideologi har allerede en plass i norske skoler gjennom programmet Rosa kompetanse. Skolen er gjennomfeminisert, og nå skal skolebarn lære hvor ufattelig dårlige mennesker de er, i kraft av sin hudfarge. Dette er apartheid i ideologisk form.
Den vestlige sivilisasjonen er truet av slike tankemønstre. Jeg vil faktisk si at det er såpass alvorlig. Hvordan kan vi overleve som et samfunn med identitet, hvis grensene åpnes og vi som bor i Norge (eller USA) til stadighet blir fortalt hvor rasistiske vi er? Hvordan kan vi som familier gi barna våre en trygg og god oppvekst, hvis mennene avskrives som undertrykkende svin? Hva skjer med dugnadsånd og fellesskap i et slikt klima?
Enhver mulighet for samhold blir selvsagt rasert, noe vi ser tydelige eksempler på i den pågående koronasituasjonen. Vi utskjelte norske skattebetalere, sammensuriet som Erna kaller oss, må ta regningen. Mens våre nye landsmenn kan ta påskeferien i hjemlandet de liksom har flyktet fra, og ta med koronasmitte hjem fra ferien.
Vi må finne tilbake til de gamle heltene, som Martin Luther King jr:
I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.
Hvis King hadde uttalt disse ordene i dag, ville han trolig blitt slaktet av woke-mobben. I 2021 er det ikke karakteren din som betyr noe, kun rase, kjønn, legning og kjønnsidentitet i en salig blanding.
Og som hvit, middelaldrende og heterofil mann ender man opp som uønsket bunnslam. Bortsett fra når skattepengene skal kreves inn.
Les også:
Cynical Theories: En reise gjennom identitetspolitikkens sinnssyke virkelighet