Regjeringen er taus om kontakt med legemiddelselskaper. Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Til tross for gjentatte henvendelser over flere måneder har regjeringen ikke svart på spørsmål om man tok kontakt med legemiddelselskaper for å sondere muligheten for å kjøpe vaksiner direkte.
Heller ikke koronakommisjonen har fått dokumentasjon på kontakt med legemiddelselskapene.
Regjeringen har blitt kritisert for å binde seg til masten ved å kjøpe vaksiner gjennom EU, i stedet for direkte fra produsentene. EU har fått skarp kritikk, også fra legemiddelindustrien, for å være treg og tungrodd.
– Prosessen i Europa går helt klart ikke så fort og rett fram som i andre land. Det er delvis på grunn av EU der medlemsstatene skal si sitt. I forhandlinger kan ting ta tid, sier Ugur Sahin, toppsjef i Biontech til magasinet Der Spiegel i januar.
En konsekvens av at vaksineringen går tregt i Norge er at landet må være nedstengt lengre, med de konskvenser det har for både økonomi og folkehelse.
Kommisjonen: – Ikke fått dokumentasjon
Heller ikke koronakommisjonen har fått dokumentasjon på kontakt med legemiddelselskapene, til tross for at helseminister Bent Høie (H) gjentatte ganger har sagt at regjeringen i fjor sommer tok kontakt med vaksineprodusenter, men fikk beskjed om at produsentene ville selge samlet til hele Europa, og ikke til enkeltland.
NTB skriver søndag at byrået har sendt flere spørsmål til Helsedepartementet om kontakten med vaksineprodusentene. Blant annet om det finnes dokumentasjon på kontakten, og om hvorfor den i så fall ikke er overlevert til Koronakommisjonen.
Departementet har ikke svart på spørsmålene, men har i stedet sendt følgende kommentar fra statssekretær Saliba Andreas Korkunc (H):
– Vi hadde sonderinger med flere vaksineprodusenter samt samtaler med andre land i Europa. Vi vurderte det som for risikabelt å inngå egne avtaler. Signalene var at vi måtte samarbeide med andre land. Norge er et lite marked uten egen produksjon av vaksiner til mennesker. Vi er helt avhengig av internasjonalt samarbeid og import. Det var på det tidspunktet ikke grunnlag for å vurdere hvilke vaksinekandidater som skulle kunne lykkes. Å satse på enkelte avtaler med noen vaksineselskaper ville innebære en helt uakseptabel risiko.
NTB har gjentatte ganger de siste månedene bedt Helsedepartementet om innsyn i korrespondanse og eventuelle møtereferater fra kontakten med vaksineprodusentene om mulige innkjøp, men har ikke fått svar på noen av henvendelsene.
– Ikke mulig å gjøre som Sveits
I februar sa helseminister Høie til NTB at det ikke var mulig for Norge å gjøre egne avtaler med vaksineprodusentene da han ble konfrontert med at Sveits har gjort nettopp det – og vaksinert flere.
Sveits har i hovedsak inngått avtaler direkte med produsentene. Høie har flere ganger sagt at det ikke var mulig for Norge fordi vi er et lite marked.
Også Sveits står utenfor EU og er med sine 8,57 millioner innbyggere ikke mye større enn Norge. Likevel klarte landet å sikre seg egne avtaler med fire produsenter. Til overmål har de også sikret seg doser gjennom Sverige og EU, på samme måte som Norge.
Høie mente landene likevel ikke kunne sammenlignes fordi Sveits har en stor nasjonal legemiddelindustri. Han gjentok forsikringene om at Norge hadde hatt «sonderinger» i vaksinemarkedet:
– Tror du ikke vi ville fått til det samme som Sveits?
– Våre vurderinger på det tidspunktet var at det ikke ville være mulig, sier Høie og viser til sonderingene de hadde i vaksinemarkedet i fjor sommer.
Helseministeren forsikret at regjeringen hadde hatt kontakt med «mange aktører»:
– Vi snakket med mange aktører i den tiden for å ha best mulig oversikt. Det var ganske entydig vurdering på det tidspunktet at det ikke ville bringe oss til nok vaksiner raskt. Vi kunne fått avtaler om vaksiner, men etter at vi hadde bruk for dem, sa Høie.
Denne påståtte kontakten mellom regjeringen og vaksineprodusenter har koronakommisjonen funnet lite skriftlige spor etter i sin granskning av Norges håndtering av pandemien.
– Departementsråd Bjørn-Inge Larsen fortalte imidlertid i sitt foredrag for kommisjonen den 15. desember at han hadde hatt møter med representanter fra AstraZeneca, men at selskapet var tydelig på at de ønsket å inngå avtale med et samlet Europa, ikke med enkeltland, heter det i rapporten.
Kun denne ene vaksineprodusenten nevnes.
– Det går ikke fram av noen av dokumentene vi har gjennomgått, at regjeringen tok direkte kontakt med legemiddelselskaper for å undersøke muligheten for direkte oppkjøp av vaksiner, skriver kommisjonen.
Stener Kvinnsland, som har ledet granskningen, kan ikke si med sikkerhet om de spesifikt ba om dokumentasjon på eventuell kontakt med legemiddelprodusenter.
– Men hvis det hadde vært en stor korrespondanse i departementet med disse legemiddelfirmaene, hadde vi nok fått det fram, sier han til NTB.
Han understreker at den delen av deres rapport som omhandler vaksiner og vaksinestrategi ikke er en omfattende granskning, slik de har gjort med de første månedene av pandemihåndteringen.
Kommisjonen skal fortsette arbeidet med å granske koronahåndteringen i Norge. Da skal også vaksinestrategien undersøkes nøyere, noe kommisjonen poengterer i sin rapport:
– Det er flere sider ved den norske håndteringen som det bør ses nærmere på. Det gjelder blant annet anskaffelsen av vaksiner, den nasjonale vaksinestrategien, befolkningens tillit til vaksine, myndighetenes strategi og hvordan vaksinasjon ble gjennomført.