Selv de mest desperate PR-sprell av Raymond Johansen og Jonas Gahr Støre er ikke nok til å skape entusiasme, Arbeiderpartiets medlemmer forsvinner. Foto: Fredrik Hagen / NTB.
Det er ikke bare mange velgere som har vendt Ap ryggen. Også den indre kjerne, medlemmene, forsvinner i hopetall. Det er noe halvhjertet over stemningen i partiet, entusiasmen er ikke lett å få øye på.
Ap har denne uken hatt et par oppløftende meningsmålinger i en ellers tung tid for partiet. Basert på de seneste målingene ligger partiet an til å kunne gå i regjering fra høsten sammen med sine rødgrønne partnere, og da trolig med partileder Jonas Gahr Støre som statsminister.
Så langt, så vel.
Men de relativt gode målingene kommer med en bismak. For samtidig må partiets ledelse fordøye en svært dårlig utvikling med hensyn til medlemstallene.
VG beretter om den nesten oppsiktsvekkende medlemsflukten fra Arbeiderpartiet:
Siden 2015 har Arbeiderpartiet mistet nesten 13.000 medlemmer – og har ikke hatt færre medlemmer siden 1925. Partisekretær Kjersti Stenseng erkjenner at det er dårlig nytt for valgkampen, skriver VG.
Ifølge avisen vil Arbeiderpartiet med nåværende 44.918 medlemmer gå inn i valgkampen med det laveste medlemstallet siden 1925.
– Jeg skulle veldig gjerne hatt de medlemmene på laget inn i en veldig viktig valgkamp, sier partisekretær Kjersti Stenseng til VG.
Stenseng skylder på konfliktfylte år i partiet. Hun sikter ikke minst til den opprivende Giske-konflikten, og generell uro omkring lederkabalen.
– Vi har hatt fire år i opposisjon hvor vi har ligget lavt på målingene – og det har vært mange interne konfliktsaker. Det har vært fire turbulente år, og det påvirker medlemstallet, sier Stenseng til VG.
Nettopp Arbeiderpartiets valgkampmaskineri har tradisjonelt vært en viktig faktor i norsk politikk. Med en stor medlemsmasse i ryggen har man gjerne mobilisert til en kraftfull innspurt inn mot valgdagen. Her stiller partiet nå betydelig svakere.
Mye av den «gode, gamle» Ap-entusiasmen er borte. Grunnfjellet av arbeidsfolk er erstattet av en broket skare av radikal ungdom, innvandrere, karrierebyråkrater og andre offentlig ansatte. Med andre ord grupper som ikke har all verden til felles.
Mange delegater på Ap-landsmøtet vil trolig føle seg nokså bortkomne når de ser seg rundt i den forsamlingen de er en del av.
Inntrykket av et energiløst, litt sutrende parti uten identitet endres lite av at NRK nå prøver å trylle frem en illusjon av «ny giv» omkring en blodfattig Jonas Gahr Støre.
Partisekretær Stenseng bekrefter til VG at partiets apparat er svekket:
– Medlemmene har en enormt stor betydning. Det handler om frivilligmobilisering. Det er de som er ute på husbesøk, som skriver leserinnlegg, som er med på å koke kaffe og gjøre alt det viktige arbeidet som gjør at vi kan synes overalt, sier Stenseng.
Fra grasrota meldes det at partiledelsen bør gå i seg selv når en slik medlemsflukt skal forklares:
– Det har vært litt vel mange enkeltpersoner som har stukket seg fram, i både kamp om makt og posisjoner, og noe av fellesskapet i partiet har forsvunnet, sier medlemsansvarlig i Kåfjord Arbeiderparti, Stian Pedersen.
Pedersen sier han savner Jens Stoltenberg som partileder, og sier:
– Jens var en samlende partileder, som klarte å samle både medlemmer og folket. Og som appellerte til både gamle og nye velgere, sier Pedersen.
Også Roald Aga Haug, ordfører i Ullensvang kommune i Hardanger, er bekymret for utviklingen i partiet sitt:
– Vi må bli flinkere å lytte til vanlige folk og medlemmer. Innbyggerne må se at vi jobber for dem og deres interesser, slår han fast.
(Sitatene er forkortet.)
Om Arbeiderpartiet likevel klarer å halte seg inn til regjeringsmakt i høst, skyldes nok det mer slitasje for nåværende regjering, enn begeistring for partileder Støre og hans resirkulerte floskler om «forskjeller».
Medlemsflukten forteller uansett om et Arbeiderparti i alvorlig trøbbel.
Et parti lenger ut på den røde ytterfløyen har imidlertid en motsatt utvikling av Arbeiderpartiet når det gjelder medlemstilgang:
Sterkest medlemsutvikling har partiet Rødt med et pluss på nesten 6000 medlemmer siden 2017. Disse tallene har Klassekampen omtalt tidligere.
Mange vil undre seg over at et erklært kommunistparti med røtter i brutal og totalitær ideologi, faktisk øker sitt medlemstall i 2021. Det er i stor grad blant unge at kommustpartiet Rødt vokser.
Dette kan oppfattes som en drepende dom over den svake historieundervisningen som bedrives i norsk skole. I et fungerende utdanningssamfunn ville en slik forkvaklet ideologi ikke hatt noen plass andre steder enn på skraphaugen.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
